ny blogg!
flisene raste ned!
Nå i helga skal jeg på tur til Harhorin og Tsetserleg, to byer 6-8 timer vest. Så det blir jo spennende. Sanddyner, templer, varme kilder, avslapping og godt selskap. Får vel putte inn noen bilder her til uka :)
på tide med arbeid!
Ellers, så fikk de brytt opp den bilen og flyttet den sist søndag. Sjåføren påstår hardnakket at nøkkelen virker, så jeg får kanskje be han lære meg hvordan den funker. Selv om det da skal sies at jeg har brukt den mange ganger før...
En nøkkel til besvær!!!!!!!!!!!!!!!!
Dette er altså dagens syndebukk. Etter en lørdag hvor jeg kunne være fornøyd med å ha gjort den del husarbeid (tok også oppvasken), så skulle jeg med god samvittighet nyte kvelden. Startet med at jeg gikk opp til Alice og Tom å spiste kaker i hyggelig selskap (som jeg for så vidt også gjorde kvelden før), for så å gå videre til Edith for middag.
Tenkte jeg skulle ta bil for å slippe å ta taxi hjem på kveldstid. Ble litt skeptisk da jeg fikk nøkkelen, da den virket litt herpa, men døren gikk jo opp, så jeg rygget ut av garasjen og kjørte videre (mest sannsynlig hadde den nok aldri vært låst!). Når jeg parkerte utenfor leiligheten til Edith, fikk jeg beskjed fra vakten der at jeg ikke kunne stå der. Det var bare for de som bodde der som fikk stå der. Så da skulle jeg bare låse bilen for å si i fra til Edith. Men jeg fikk ikke til å låse den. Skulle liksom være fancy nøkkelen, så da virker ikke nøkkelen i døra. Det går kun an å låse igjen ved å trykke på en knapp, som ikke virker lenger! Så jeg tenkte jeg skulle prøve gammelmåten ved at jeg låste døra ved å trykke ned knappen innafra. Og det virket.Jeg tenkte fint, for da kan jeg jo parkere bilen utenfor inngjerding. Men det jeg ikke hadde tenkt på, var at kanskje det ikke gikk an å låse opp heller. Og det gjorde det ikke!!!!!!!!!!!!!!!!
Så da måtte bilen stå der likevel og jeg måtte ta taxi hjem. Forhåpentligvis klarer noen å løse det i morgen. Jeg fikk jo egentlig ikke ha bilen der i hele tatt, men skjønte nok at jeg ikke hadde så mye valg. Så de strakk seg til at den kunne stå der til åtte i morgen tidlig. Regner med at vi ikke får løst det innen da, så håper ingen ringer meg klokken åtte i morgen tidlig for å si at jeg må flytte bilen. Men ganske tidlig må jeg nok uansett opp for å gi nøkkelen til sjåføren hos nlm for at han skal prøve å ordne det. Litt pinlig hvis han får det til med en gang, da (selv om jeg selvfølgelig håper han klarer det!). Men både jeg, Edith og vakta prøvde å låse opp uten å få det til. Vi så også på muligheten til å krype inn gjennom bagasjerommet, men hullet var nok litt for lite for oss. Så neste gang skal jeg sjekke at nøkkelen virkelig funker før jeg legger ut på tur!
Men ellers var det en nydelig kveld med treretters middag og koselig selskap.
en lørdag formiddag
Slik ser en lørdag formiddag ut for min del. I alle fall denne lørdagen! I dag sov jeg nokså lenge (faktisk ikke lenger enn til litt over ni, men så lenge en våkner av seg selv og ikke ei vekkerklokke, så er det helt greit). Og siden da har jeg gjort en del "forefallent" arbeid i hjemmet. Det begynte med at jeg satte på en klesvask og så vasket dusjen med en svamp. Det er så mye rust eller noe rødt i vannet, så det ser litt skittent ut etter hvert. Det gikk forbløffende enkelt bort. Så la jeg endel klær fra zanzibar-ferien til håndvask (derav "forefallent", det er jo ei stund siden jeg kom hjem derfra). Og mens de lå til vask, satte jeg på bongo flavor (hip hop fra tanzania) og vasket skoene mine for hånd med svamp og tannbørste! Ja, etter tips fra søster Hege. Men der i huset er det hushjelpa som gjør det, da. Det er noe som sier meg at ei kinesisk hushjelp er litt flinkere og har mer utholdenhet enn meg på dette området. Det ble så jeg ga meg etter et og et halvt par. Orker ikke å vaske den siste skoa før jeg ser at det faktisk gir resultater. Men våren begynner altså å komme og da begynner det å bli på tide med vårsko. Og i de sitter fortsatt støvet fra sist høst. Jorunn lurte på om jeg gjorde det fordi jeg ville bli gift, da det er veldig viktig å ha rene sko her. Men strengt tatt måtte de skoene vaskes etter norsk standard også, og de kommer nok seg aldri opp på mongolsk standard. Skjønner ikke hvordan de til og med klarer å holde tøysko så rene!?! Ellers hørte jeg et bråk fra badet når jeg hadde satt meg for å skrive på bloggen. Det var sentrifugering på gang og maskina hoppet frem. Som jo er ltt skummelt når den står på ei opphøyning. Den har oppført seg veldig bra før, men nå måtte jeg altså stå vakt til den hadde gjort seg ferdig. Det gikk bra! Nå skal jeg spise litt lunsj; ostesmørbrød med pesto og oliven. Anbefales på det varmeste!
Ha ei fin helg!
Ukjent fortid og passiv form
Ellers har jeg vært å klipt meg igjen. Vi har besøk av tre Fjellhaug-studenter her nå, så både jeg og to av de fikk klipt håret. Jeg ble bedre fornøyd denne gangen, selv om det selvfølgelig ikke ble slik som jeg hadde tenkt. Men han var ikke så verst. Er rimelig kul frisør med bleket hår og piercing ;) Men som sist, så ble håret kraftig fønet opp. Hva er det med det?!? Hvorfor vil de at jeg skal ha så stort hår? Jeg kan ikke fordra det, men forklaringen må vel være at de tror jeg enten er amerikaner eller russer. Og begge de to slagene har vel gjerne en forkjærlighet for stort hår, eller?
Og ellers god påske til alle sammen, på etterskudd. Må innrømme at jeg savnet hytta på Oppdal. Kommer nok til å savne påska mer enn jula mens jeg bor her. Er det rart, sier jeg? Påska på hytta er bare helt fantastisk med snø, sol (var visst ikke så mye av det i år, da), god mat, påskeegg, unospilling, masse latter (ja, i blant så mye latter at enkelte familiemedlemmer ikke klarer å holde på lufta i magen), påskekrim, påskemøter på thyve bedehus (er vel for så vidt for gammel til å henge der utover natta etter møtene nå da!), pappa som blir mobbet fordi han holder på å tape, men prøver å late som han ikke bryr seg om det, tantebarn, bål......Og noe av det verste er jo at jeg går glipp av den lange påskeferien vi har i Norge. Her hadde jeg ingen ekstra fridager :(
Men Jesus stod heldigvis opp selv om jeg ikke får med meg noe av dette. Så det prøvde vi også å minnes litt her. På fredag var jeg på lovsangskonsert i ei studentkirke som en i klassen min går i. Bra konsert, men som pappa ville sagt; altfor høy musikk! Ja, jeg kunne ikke høre hva de sang, å da klarte jeg heller ikke å synge med. Men hoppe og danse kunne jeg jo gjøre :) Lørdag på dagen var jeg med studentene til et "english speakingcorner" for studenter hvor de viste en kristen film og så snakket i smågrupper om det. Var veldig mange som kom og de ble lenge. Fikk inntrykk av at få av de var kristne, så det var spennende. På kvelden hadde vi norsk samling med bibellesing og norske påskesanger :)
Ja, ganske utrolig at Jesus døde og stod opp for oss. At han tok på seg all vår synd slik at vi skal få stå syndfrie foran Gud den allmektige. Og at vi kan få snakke direkte med ham, lovprise ham, rope om hjelp til ham, akkurat når vi vil!
Barnehjem, ballett og bygdebesøk
For tiden har jeg to uker med praktikum på skolen. Det vil si at jeg har to uker hvor vi besøker tre forskjellige steder. Dagen før forbereder vi spørsmål på skolen, dagen etter besøket snakker vi om det. Så ender det hele med en rapport og muntlig fremføring. Så langt har jeg vært på besøk på et barnehjem og hos en landsbyfamilie. Til uka skal jeg også besøke et tv- eller radioselskap.
Her er noen bilder av alle barna vi møtte på barnehjemmet. Det virket som et rimelig bra barnehjem. Det var katolsk og fikk sine midler fa Vatikanet, så det hjelper nok på. Det som var godt å se var at barna hadde håper og ville noe med livet sitt. De to jentene til venstre ville for eksempel bli sangerinne og matematikk-lærer, og de fleste hadde klart for seg hva de ville bli når de ble stor. På dette barnehjemmet var det 121 unger som bodde fra alderen 3 til 22. Hver dag vasket husmor 130-150 kg med klær! Heldigvis fikk hun hjelp av ungene til å stryke de. Og som de fleste mongolerne stilte barna velvillig opp til å synge både en og to og tre sanger.
På onsdag fikk jeg gleden av å gå på ballett. Første gang i mitt liv, og det var en stor opplevelse! Det var en koreansk gruppe som var her, og det var visst et internasjonalt opplegg rundt det hele. Jeg fikk gratis billett av ei koreansk som går på skolen min, så det var stas. Billettene kostet 150 kroner, som er blodpris her ute, så det var greit å få de gratis :) De var utrolig dyktige, hadde fantastiske kostymer og fin musikk. Så dette stykket skulle jeg unt mange å se! "Månen's fri" het stykket, fritt oversatt fra mongolsk/koreansk.
I dag har jeg vært på besøk hos denne familien med klassen min, som en del av praktikumen, Det vil si, mannen i midten og hun til venstre er gift. Hun til høyre er nabokona med datteren. De bor innenfor samme hasja (inngjerding). Ekteparet har to barn som bor til onkelen sin i en annen by hvor de går på skolen. Dette stedet var et nokså øde sted en og en halv times kjøring fra UB. 
Litt bilder fra besøket. Det første bildet er av fire ankelben fra geit eller sau. De bruker de å spille med, men de bruker de også til å spå. Husfaren kastet de hver dag for å se hvordan dagen ville bli. Ved siden av ser dere en liste over hvilken dag det blir, alt etter som hva du kaster. Jeg fikk to sauer og to geiter (alt etter som hvordan de lander er de enten sau, geit, hest eller kamel) og det betydde at det var en bra dag for forretninger. Desverrre inngikk jeg ingen forretning.
Det andre bilde er kyrene til denne bonden. Nummer to nærmest har som dere kan se en kort hale. Den har nemlig frøset og knekt av i løpet av vinteren. Au! Som Tom sa når han fikk høre det; "det gir en ny forståelse av uttrykket å fryse rumpa av seg!"
Neste bilde taler vel for seg selv. Slik ser jeg altså ut. Skulle gjerne hatt en hårklipp, men synes det er litt skummelt i dette landet. Og til deres forsvar, så er det visst veldig annerledes å klippe skandinavisk hår i forhold til asiatisk. Så har vi bilde av lærer Tyyl med datteren Mongoljinn. Mongoljinn hadde aldri før sett en ger, så mor syntes det var på tide hun fikk se hvordan landsbygda i Mongolia er. Så ut som hun trivdes godt, selv om hun var litt skeptisk til geitekillingen.
På vei hjem igjen tok vi opp tre soldater som stod ved veikanten. De skulle til byen. Og de sang en trall (spør du en mongoler, så synger han. Husk bare at han ber nok deg om å ta en trall etterpå). Lærerne forklarte at vi var utlendinger som studerte mongolsk, så de måtte snakke med oss. Heldigvis slapp vi jentene lett unna, for det virket som de var for sjenert til å snakke med oss. Så da snakket alle tre like så godt med den ene mannen som var med. Til stor lettelse for oss andre :)
kamelpoloturnering
Ja, i dag kom jeg meg altså på kamelpoloturnering :) Ikke med klassen, da de andre ikke hadde lyst, men i stedet dro jeg dit med alice og tom. Jeg ble vel ikke så veldig engasjert av kampene, da jeg ikke har peiling på reglene og dessuten måtte vi stå ganske langt bort fra banen. Det var politi over alt som passet på at vi ikke gikk for nær. Lurer på om de var redd for at vi skulle stjele kamelene? Putte en i lomma, liksom. Men det var ikke alle som var like strenge da. Det var uansett veldig gøy å være der å se. Det er jo en ganske spesiell sport vil jeg tro. Visstnok er det bare i Mongolia det finnes kameler med to pukler. Og Mongolia er det landet med flest kameler. Ganske kult. På norsk heter vel de med bare én for dromedar. Eller er det forskjell på dromedar og enpuklet kamel?
Etter hver kamp stilte lagene opp til fotografering. Så her er altså ett av de. Fikk dessverre ikke med meg navnet på dette laget, men staselige er de i alle fall!
Dette er et litt morsomt bilde, synes jeg. Vet ikke helt hvem disse guttene er, men. Uansett, det mest morsomme er for så vidt kamelene i bakgrunnen. De står rett ved kamelpolobanen og tønnene de har på seg står det et ølmerke på. Så det jeg lurer på er om de rett og slett har øl i tønnene og at utøverne går innom der mellom kampene for å få seg en støyt!? Så ingen som gjorde da, så mest sannsynlig er det bare reklame :)
Var den fin dag i frisk luft og med kameler. På kvelden var jeg til anita og jan tore og spilte settlers. Må vel skryte av at jeg vant to av tre ganger :)
klassen på norsk kvelds
I kveld har jeg hatt klassen på norsk kveldsmat. Det var riktig så koselig. Litt stress med å lage alt før de kom, men nå som oppvasken er tatt, så er det greit. Var veldig koselig å ha de her og det virket som de likte maten. Hadde laget karbonader, italiensk salat, grovbrød og rundstykker (en må bli litt kreativ når en ikke bare kan gå i butikken å kjøpe det en vil ha). Og så hadde jeg brunost og kaviar, og ellers andre internasjonale pålegg. Og, ja, de syntes brunost var godt :) Hadde tigget til meg å få kjøpe av noen av de andre norske her en halv brunost, nemlig! Her på bildet ser dere Hønnsogg, ei sør-koreansk som går i klassen til konene til mennene jeg går i klasse med, Tuul lærer og Jeff, som skriver på ryggen til hverandre. Vi har hatt om adjektiver for litt siden, så vi hadde en lek hvor alle skulle skrive ett positivt adjektiv til hverandre på ryggen. Så leste vi de opp etterpå. Er jo en veldig positiv lek, kan du si.
Ellers ser det kanskje litt mørkt ut for kamel-polo'n i morgen. Ingen av de andre i klassen skulle, så da blir ikke jeg med læreren min heller (virket ikke som det var så aktuelt om ikke alle skulle). Men det kan jo hende jeg får meg med noen andre i jakten på kamelene. Vet jo ikke akkurat hvor det er, da, men....
Ha ei fin helg, folkens!
barnetrygd
Ja, dette blir jo litt i forlengelse av forrige innlegg kanskje. Dette er da utsikten fra vinduet mitt. Om dere ser godt etter ser dere at det står masse mennesker i kø. De første begynte å komme før jeg stod opp og køen var slik frem til 7. Neste morgen var det på'n igjen, men ikke like mane mennesker og det ga seg tidligere. Vel, i går når jeg gikk hjem fra skolen, og nærmet meg dette, så spurte jeg ei dame hva det var. Barnepenger, sa hun. Så her står de altså i kø for å få utbetalt barnetrygden. Og det tok tid å stå i den køen. Både tv og politi var tilstede, så jeg vet ikke om dette var noe spesielt, eller om det kommmer til å være slik neste måned. Men her får man altså prøvd tålmodigheten sin. I alle fall om man er nordmann og bare vant til å få inn slikt på en konto.
By the way, nå har jeg forresten fått raskere internett. Det kom noen å slang ned en ledning fra taket og borett et hull i vinduskarmen min og vips så hadde jeg raskere internett :)
Ting tar tid...
også i Mongolia! I dag var jeg for å kjøpe billetten min hjem Den var reservert fra før, og de sa de skulle skrive den ut på lørdag. Så i realiteten skulle jeg kun betale og få billetten i hendene. Det tok over en time! Så i dag fikk jeg virkelig testet tålmodigheten min. Litt av grunnen til at det boblet litt inni meg var at jeg var skeptisk til at hun holdt på med alt annet enn min billett. Men hun gjorde nok ikke noe galt. Bare jeg som var unødvendig mistenksom. Var visst både problemer med printer og det ene og det andre. Men hun beklaget seg, så det er jo ikke verst. Og egentlig var hun jo hyggelig. Og nå har jeg billetten hjem til sommeren i papir :)
Ellers så får jeg sannelig ikke raskt internett så raskt som forventet. Det er betalt i dag og de skal innstallere det innen fra 7 til 14 dager. Så vi får se når de dukker opp på døra mi, da. Men jeg er veldig takknemlig til Enkhbayaar på kontoret som har hjulpet med meg internett og kabel. Hadde vært litt mer slitsomt om jeg skulle gjort det selv.
Men noen som er flink til å være på tiden er den mongolske bibelgruppa jeg er med i. I går var det hjemme til meg. Vi var ikke så mange. Det var bare to som kom. Men de kom på tiden, slaget halv sju. Vi hadde om når Jesus gjorde vann om til vin. Ganske fantastisk historie. Lurer på om Jesus syntes det var litt skummelt å gjøre det, eller om han hadde full kontroll. Var jo første gang han gjorde noe slikt. Og han sier jo "nei" til mor Maria når hun ymter frampå om at han bør gjøre noe. Men Maria sier likelvel til tjenerne at de skal gjøre som han sier. Kanskje vi her ser mennesket i Jesus som trengte at moren viste at hun trodde på ham for å tørre å gjøre noe den første gangen. Det hjelper alltid på at noen har tro på en når en skal gjøre noe for første gang. Indirekte oppmuntring kan vi kanskje kalle det.
Og så synes jeg det er veldig fint at han gjør vann om til vin. Ikke fordi jeg her skal ta opp alkohol-debatten, men fordi Jesus er vår vin som vi skal drikke av. Og jo mer vi drikker av vin, jo mer vises det, om dere skjønner hva jeg mener!
Vel, det var førts litt frustrasjon over å vente og så litt filosofering fra meg. Nå bør jeg vel lese til en test jeg har på torsdag. Til helga skal jeg kanskje på kamelpolo. Høres ikke det kult ut eller? Håper jeg får dratt :)
Stua mi!
Ja, her får dere altså ett bilde av stua mi. Sånn ser den da ut, ferdig møblert. Trives godt i den, jeg. Med litt bilder fra Zanzibar, så blir det riktig så koselig.
Å nå har jeg feiret kvinnedagen på selve dagen også. I går var det guttene i klassen som måtte undervise. Og lærerne hadde kjøpt roser og sjokolade til damene. I pausen fikk vi alle pizza, brus og kake, så det var ikke måte på. Så her er kvinnedagen virkelig en festdag. Når jeg gikk til skolen den morgenen fik jeg nesten følelsen av å gå ute tidlig en 17.mai-morgen, bortsett fra at jeg ikke hørte noen sure blåseinstrument som holdt på å varme opp. Det var nesten ingen folk eller biler i gaten. Og når jeg gikk hjem så jeg stadig vekk menn på vei til damene sine med blomster og gaver. Var ikke ute på kvelden, men det var visstnok fult på de fleste restauranter. Det er jo mannen som skal ordne med mat, og da er vel det enkleste å gå på restaurant ;)
Ellers har jeg i dag fått bekreftet at flybilletten hjem i sommer fikk jeg som jeg ville. Stod på venteliste til å reise senere tilbake, og det fikk jeg. Så nå kommer jeg til Trøndelag 21.juni og reiser igjen 15.juli. Så da går jeg glipp av Nadaam, nasjonaldagen her som er 11.juli, men det får jeg vel oppleve en annen gang. Kommer nok for det meste å være i Klæbu og Oppdal, så da må dere si fra om dere er i nærheten.
En annen gledelig ting har også skjedd i dag; jeg har fått kabel-tv. Eller, det vil si at jeg har fått tv i det hele tatt. Før har jeg ikke hatt noen kanaler, men bare brukt den til å se dvd. Men nå har jeg altså over 50 kanaler! Mest russisk og mongolsk, men også litt koreansk, fransk, tysk, engelsk og arabisk. Planen er selvfølgelig at jeg skal se mest mulig på mongolsk tv for å lære!
Jeg har også begynt å trene på et treningsstudio, som er en bragd i seg selv. Har jo litt fobi for slike plasser. Men det hjelper litt på når muskelbuntene som presser jern (?) hører på ballader. Jeg går på gruppetimer der, da. Har kjøpt meg et månedskort, så får vi se etterpå. Fortsatt ikke kommet noe lenger på volleyball-fronten, da.
Ja, ja, da skal jeg rydde litt i leiligheten og vaske ullundertøy (ikke for hånd, nei). Det blir visst fortsatt bruk for det litt fremover.
fra kinoen til parlamentet til kvinnedagen!
Litt tilbake i tid. Vi har hatt besøk av lege Oddvard som kommer hit med familien sin til sommeren for å bli i alle fall tre år. Veldig koselig fyr. Og enda koseligere ble han når han spanderte middag på oss :) Jeg var for en gangs skyld litt tidlig ute, da jeg trodde det var fem vi skulle møtes. Men så var det halv seks. Og en del andre kom litt for sent, så vi begynte vel ikke å spise før nærmere seks. Og kvart over sju skulle jeg på kino, så det var bare å hive i seg den herlige maten; mongolsk barberque (som jeg ikke helt skjønner hvorfor er mongolsk). På kino møtte jeg Onoroo, ei mongolsk venninne. Vi skulle se en amerikansk film; "A night at the Museum". Det viste seg at den var dubbet til russisk og med mongols tekst! Så jeg forstod ikke så veldig mye av dialogene. Samtidig begynte magen å jobbe! Den var ikke helt fornøyd med maten jeg hadde spist litt tidligere. Så der satt jeg, konsentrert for å ikke MÅTTE gå på do og for å forstå mest mulig. Det bar rett hjem etter kinoen, og heldigvis var det noe forbigående.
I går var jeg så "heldig" at jeg var blant de utvalgte studentene som fikk besøke parlamentet på Studentdagen. Det var utstilling og så et diskusjonsforum med president, ministere og ei dame fra FN. Og studentene kunne stille spørsmål. Og før dette, var det snorklipping i forbindelse med åpningen av utstillingen som noen av studentene hadde laget. Heldig i hermetegn, for det er jo veldig stas å få besøke parlamentet, på innsiden. Og ikke minst å se presidenten live. Og det var nok flere av de mongolske studentene som var misunneluge på oss. Men da i hermetegn, fordi forumet var en og en halv time forsinket. Så det satt vi og ventet og ble mer og mer sultne. Og det var veldig varmt der også, så når de først startet, så var vi ganske trøtte. Og så er det jo litt vesentlig at jeg ikke forstod så mye av det som ble sagt, så dermed mister man interessen litt. Men jeg kan opplyse om at mens presidenten snakket var det ca 20 telefoner som ringte. Noe må man jo holde seg opptatt med, så jeg telte telefoner. Akkurat som jeg og Ranveig telte hvor mange ganger Lianes slikket seg på overleppa når han talte på et påskemøte på Thyve bedehus på Oppdal når vi var små :) Og jeg tror det var flere ganger enn det ringte telefoner!
Og i dag har jeg altså vært på et tre timer langt møte i ei kirke til ære for kvinnnene. Kvinnedagen nå på torsdag er en stor dag her i Mongolia. Mongolerne liker å feire, så de bruker en hver anledning til det. Jeg vet ikke om det er slik fortsatt, men før hadde i alle fall alle kvinner fri på denne dagen. Nå ville kanskje for mye stoppet helt opp om alle kvinner skulle ha fri. Men i alle fall, jeg og Sissel dro til kirke nr 1 i byen for å være med på et tverrkirkelig arrangement for kvinner. Når vi kom dit stod det menn og gratulerte oss med dagen, ønsket oss velkommen og gav oss en bok og en rose hver. Så var det lovsang, tale, forbønn med fokus på kvinner. Kirka var stappfull. Jeg er dårlig på tall, men i alle fall langt over 500. Skulle ønske jeg hadde med fotoapparat, så jeg kunne tatt bilde. Jeg satt ved siden av ei gammel dame, som jeg gjerne kunne adoptert som bestemor. Hun klappet og sang med på alle sangene, strekte armene i været og lovpriste Gud. Skal sies at hun ikke alltid klarte å klappe fort nok, men hva gjør vel det? Hun klaget i alle fall ikke over at musikken var for høy (noe jeg synes) eller for bråkete! Og når vi skulle hilse på hverandre ga hun meg en skikkelig god klem. Slikt varmer. En sånn klem som det føles at hun ikke vil slippe deg, på en god måte. Vel, det var i alle fall stort å få være med på et arrangement med unge og gamle, på tvers av kirkene her, hvor vi sammen kunne be og lovprise Gud.
Ellers er det fortsatt vår her, men det har igjen blitt kaldt. Så nå ligger det på minus 20. Kulden gjør ikke så mye, men forurensingen var fyringa skulle jeg gjerne vært uten. Det har vært herlig de ukene det nå har vært mildere og vi har sluppet den.
klorhexidin på øyene!
Neste morgen gikk det gullende godt og det virket som vi hadde vært riktig så smarte. Men så, ti minutter etter at jeg hadde tatt de på, begynte det å svi nå inni granskauen (det var faktisk en granskau rett utenfor, som er ganske sjelden her). Så da var det bare å se seg tapt, og ta ut linsene. Og det fortsatte å svi, så man måtte skylle med vann. Det syntes i alle fall sykepleieren var lurt, og jeg er nok enig. Så da skyldte vi tre ganger før vi ga oss, og jeg så ut som jeg hadde vært i tre begravelser på rad. Men så gikk det seg til og jeg kunne ha en hyggelig dag med briller i stedet.
Når jeg kom hjem på søndag vasket jeg linsene og la de i vanlig linsevæske, i håp om at de skulle bli bra. Nesten morgen tok jeg de på og de virket overraskende nok fine. Morgenen var fin, jeg gikk til skolen, timen startet, jeg fortalte hva jeg hadde gjort i ferien. Men så begynte det å svi igjen! Prøvde å gjøre som en av lærer'ne på ungdomsskolen å rense de i munnen, men de var like ille. Så til slutt måtte jeg bare ta de ut og gå i halvblinde. Silje betyr jo tross alt "blind", så det passet jo bra sånn sett.
Men lærdommen er altså; ikke bruk klorhexidin til linsevæske! Det funker ikke....
på gertur!
Da har jeg hatt nok en fantastisk helg på en gercamp (sist var i høst i Hustai Nasjonalpark). Denne gangen møtte jeg Kjersti og Jorunn midtveis mellom Darhan og UB. Der er det en fantastisk fin gercamp. Første kvelden var det bare oss tre. Vi ble alle positivt overrasket over hvor utrolig flott geren var, hvor myke sengene var og hvor varme dyner vi fikk. Vi hadde med oss ekstra dyner og tepper tilfelle vi skulle fryse, men det ble i stedet for varmt i geren. De kom å fyrte til oss 23.00 og 06.00, og rett etter fyring var det så varmt at vi måtte sette opp døra. Men så er det sannelig blitt vår også. Når jeg kom hjem i dag var det var minus 1!
Kvelden brukte vi til prating, spising, fliring og spilling av Settlers. Nesten morgen gikk vi til dekket frokostbord før vi la ut på jakt etter snø. Vi skulle på ski! Det vil si, jeg og Kjersti skulle på ski. Jorunn hadde nemlig klart å få med seg skiene, men ikke skiskoene. Men det var jo bare et tynt lag med snø, så hun kunne spasere ved siden av. Da vi kom hjem ble det sveler på ovnen og kaffe. Snille Kjersti hadde med røre, takke, smør og brunost! Samtidig med at svele-røra ble lagt på takka, så kom det noen andre nordmenn opp trappa til geren vår. Det var Sebastian ettåring, Therese og Monice lærerstudenter og Kristian siv.agr.student, som kom for å joine oss resten av helga.
Resten av dagen-kvelden fylt med kubb-spill, middag, karaoke, tabu, uno, snakking, snoping, fliring og så litt soving på morgenkvisten. B-mennesket Silje satte stor pris på å være lenge opp og stå opp sent :) På søndag var det ikke tid til annet enn en sen frokost, pakking og kubb-spill, før vi måtte kjøre hjemover. Og trønderne måtte dessverre så seg slått i kubb av røkla. Etter ar vi hadde pakket sammen kubb-spillet satte jeg meg inn i min romslige bil, mens de andre seks presset seg inn i den andre og jeg kjørte til høyre og de til venstre. Og alle var nok enige om at det hadde vært ei fin helg, til tross for nederlag for oss trønderne.
