siljeinmongolia

Ja, jeg vet at kvinnedagen ikke er før torsdag, men det går jo an å feire på forhånd. I alle fall i Monoglia. Vel, egentlig hadde jeg tenkt å legge inn et bilde her av stua mi ferdig møblert, som for så vidt ikke har noe med resten av innlegget å gjøre, men så har de gjort om systemet på weblogg. Og jeg kjenner at jeg har ikke så mye energi til å sette meg inn i nye systemer akkurat nå. Så det får bli senere en gang.

Litt tilbake i tid. Vi har hatt besøk av lege Oddvard som kommer hit med familien sin til sommeren for å bli i alle fall tre år. Veldig koselig fyr. Og enda koseligere ble han når han spanderte middag på oss :) Jeg var for en gangs skyld litt tidlig ute, da jeg trodde det var fem vi skulle møtes. Men så var det halv seks. Og en del andre kom litt for sent, så vi begynte vel ikke å spise før nærmere seks. Og kvart over sju skulle jeg på kino, så det var bare å hive i seg den herlige maten; mongolsk barberque (som jeg ikke helt skjønner hvorfor er mongolsk). På kino møtte jeg Onoroo, ei mongolsk venninne. Vi skulle se en amerikansk film; "A night at the Museum". Det viste seg at den var dubbet til russisk og med mongols tekst! Så jeg forstod ikke så veldig mye av dialogene. Samtidig begynte magen å jobbe! Den var ikke helt fornøyd med maten jeg hadde spist litt tidligere. Så der satt jeg, konsentrert for å ikke MÅTTE gå på do og for å forstå mest mulig. Det bar rett hjem etter kinoen, og heldigvis var det noe forbigående.

I går var jeg så "heldig" at jeg var blant de utvalgte studentene som fikk besøke parlamentet på Studentdagen. Det var utstilling og så et diskusjonsforum med president, ministere og ei dame fra FN. Og studentene kunne stille spørsmål. Og før dette, var det snorklipping i forbindelse med åpningen av utstillingen som noen av studentene hadde laget. Heldig i hermetegn, for det er jo veldig stas å få besøke parlamentet, på innsiden. Og ikke minst å se presidenten live. Og det var nok flere av de mongolske studentene som var misunneluge på oss. Men da i hermetegn, fordi forumet var en og en halv time forsinket. Så det satt vi og ventet og ble mer og mer sultne. Og det var veldig varmt der også, så når de først startet, så var vi ganske trøtte. Og så er det jo litt vesentlig at jeg ikke forstod så mye av det som ble sagt, så dermed mister man interessen litt. Men jeg kan opplyse om at mens presidenten snakket var det ca 20 telefoner som ringte. Noe må man jo holde seg opptatt med, så jeg telte telefoner. Akkurat som jeg og Ranveig telte hvor mange ganger Lianes slikket seg på overleppa når han talte på et påskemøte på Thyve bedehus på Oppdal når vi var små :) Og jeg tror det var flere ganger enn det ringte telefoner!

Og i dag har jeg altså vært på et tre timer langt møte i ei kirke til ære for kvinnnene. Kvinnedagen nå på torsdag er en stor dag her i Mongolia. Mongolerne liker å feire, så de bruker en hver anledning til det. Jeg vet ikke om det er slik fortsatt, men før hadde i alle fall alle kvinner fri på denne dagen. Nå ville kanskje for mye stoppet helt opp om alle kvinner skulle ha fri. Men i alle fall, jeg og Sissel dro til kirke nr 1 i byen for å være med på et tverrkirkelig arrangement for kvinner. Når vi kom dit stod det menn og gratulerte oss med dagen, ønsket oss velkommen og gav oss en bok og en rose hver. Så var det lovsang, tale, forbønn med fokus på kvinner. Kirka var stappfull. Jeg er dårlig på tall, men i alle fall langt over 500. Skulle ønske jeg hadde med fotoapparat, så jeg kunne tatt bilde. Jeg satt ved siden av ei gammel dame, som jeg gjerne kunne adoptert som bestemor. Hun klappet og sang med på alle sangene, strekte armene i været og lovpriste Gud. Skal sies at hun ikke alltid klarte å klappe fort nok, men hva gjør vel det? Hun klaget i alle fall ikke over at musikken var for høy (noe jeg synes) eller for bråkete! Og når vi skulle hilse på hverandre ga hun meg en skikkelig god klem. Slikt varmer. En sånn klem som det føles at hun ikke vil slippe deg, på en god måte. Vel, det var i alle fall stort å få være med på et arrangement med unge og gamle, på tvers av kirkene her, hvor vi sammen kunne be og lovprise Gud. 

Ellers er det fortsatt vår her, men det har igjen blitt kaldt. Så nå ligger det på minus 20. Kulden gjør ikke så mye, men forurensingen var fyringa skulle jeg gjerne vært uten. Det har vært herlig de ukene det nå har vært mildere og vi har sluppet den.