ny blogg!
lenge siden sist, og en av grunnen er at denne blogg ikke er helt god. så jeg har opprettet en ny en på siljeinmongolia.blogspot.com. forhåpentligvis vil den funke bedre fremover. so hope to see you there!
flisene raste ned!
I dag stod jeg på kjøkkenet og forberededte norsk samling og ante fred og ingen fare, når plutselig alle flisene på kortveggen over vasken raste ned med et brak. Ikke en gang en liten del av ei flis satt igjen på veggen!!!!! Sånn kan det gå. Så nå kan jeg bare starte med mosaikk, da det er nok av biter å ta av. Men det betyr vel at jeg må gjøre mitt for å komme i kontakt med huseieren. Det lekker nemlig også under dusjen, så det bør vel gjøres noe med. Hvis ikke kan det jo for så vidt gå litt hardt utover nabo'n under. Ellers fikk for så vidt kjøkkenet mitt et litt mer retro-preg når flisene falt ned :)
Nå i helga skal jeg på tur til Harhorin og Tsetserleg, to byer 6-8 timer vest. Så det blir jo spennende. Sanddyner, templer, varme kilder, avslapping og godt selskap. Får vel putte inn noen bilder her til uka :)
Nå i helga skal jeg på tur til Harhorin og Tsetserleg, to byer 6-8 timer vest. Så det blir jo spennende. Sanddyner, templer, varme kilder, avslapping og godt selskap. Får vel putte inn noen bilder her til uka :)
på tide med arbeid!
Da skal jeg altså begynne å jobbe litt. Har jo skole fem dager i uka fra 0900 til 1220. Dette blir sett på som fulltids-studie. I litt over en måned nå, en gang i uka, har jeg vært med de mongolske sosionomene på barne- og familieprosjektet for å se hva de holder på med. Har vært med både på familiesenterne hvor de blant annet har undervisning, kursing og rådgiving, og vært med på familiebesøk. Men nå føler jeg altså at jeg var klar for å jobbe litt mer aktivt selv. Så da hadde jeg en samtale med sjef Håvard forrige uke. Vi kom fram til at jeg skal jobbe onsdag og torsdag etter skolen fremover. Tom sosionom har bestemt seg for å bli ett år til, så da er det ikke så stort behov for meg i barne- og familieprosjektet. Så i stedet skal jeg være med å jobbe frem mot det nye sosialprosjektet som vi planlegger å starte i 2009. Dette tror jeg blir veldig spennende og utfordende. Gleder meg til å sette i gang med dette. Først nå tenker jeg at jeg skal sette meg inn i det som allerede er gjort i forhold til dette prosjektet og også ta med meg erfaringer fra de som har jobbet i forhold til det nye helseprosjektet som skal starte opp i 2008. Så får vi se hvor veien går derfra. For dere som ber, fint om forbønn for at Gud leder oss og gir oss visdom, slik at vi kan hjelpe det mongolske folket på en best mulig måte. Og gjerne be om at jeg trives med å jobbe med det og ha masse energi :)
Ellers, så fikk de brytt opp den bilen og flyttet den sist søndag. Sjåføren påstår hardnakket at nøkkelen virker, så jeg får kanskje be han lære meg hvordan den funker. Selv om det da skal sies at jeg har brukt den mange ganger før...
Ellers, så fikk de brytt opp den bilen og flyttet den sist søndag. Sjåføren påstår hardnakket at nøkkelen virker, så jeg får kanskje be han lære meg hvordan den funker. Selv om det da skal sies at jeg har brukt den mange ganger før...
En nøkkel til besvær!!!!!!!!!!!!!!!!
Dette er altså dagens syndebukk. Etter en lørdag hvor jeg kunne være fornøyd med å ha gjort den del husarbeid (tok også oppvasken), så skulle jeg med god samvittighet nyte kvelden. Startet med at jeg gikk opp til Alice og Tom å spiste kaker i hyggelig selskap (som jeg for så vidt også gjorde kvelden før), for så å gå videre til Edith for middag.
Tenkte jeg skulle ta bil for å slippe å ta taxi hjem på kveldstid. Ble litt skeptisk da jeg fikk nøkkelen, da den virket litt herpa, men døren gikk jo opp, så jeg rygget ut av garasjen og kjørte videre (mest sannsynlig hadde den nok aldri vært låst!). Når jeg parkerte utenfor leiligheten til Edith, fikk jeg beskjed fra vakten der at jeg ikke kunne stå der. Det var bare for de som bodde der som fikk stå der. Så da skulle jeg bare låse bilen for å si i fra til Edith. Men jeg fikk ikke til å låse den. Skulle liksom være fancy nøkkelen, så da virker ikke nøkkelen i døra. Det går kun an å låse igjen ved å trykke på en knapp, som ikke virker lenger! Så jeg tenkte jeg skulle prøve gammelmåten ved at jeg låste døra ved å trykke ned knappen innafra. Og det virket.Jeg tenkte fint, for da kan jeg jo parkere bilen utenfor inngjerding. Men det jeg ikke hadde tenkt på, var at kanskje det ikke gikk an å låse opp heller. Og det gjorde det ikke!!!!!!!!!!!!!!!!
Så da måtte bilen stå der likevel og jeg måtte ta taxi hjem. Forhåpentligvis klarer noen å løse det i morgen. Jeg fikk jo egentlig ikke ha bilen der i hele tatt, men skjønte nok at jeg ikke hadde så mye valg. Så de strakk seg til at den kunne stå der til åtte i morgen tidlig. Regner med at vi ikke får løst det innen da, så håper ingen ringer meg klokken åtte i morgen tidlig for å si at jeg må flytte bilen. Men ganske tidlig må jeg nok uansett opp for å gi nøkkelen til sjåføren hos nlm for at han skal prøve å ordne det. Litt pinlig hvis han får det til med en gang, da (selv om jeg selvfølgelig håper han klarer det!). Men både jeg, Edith og vakta prøvde å låse opp uten å få det til. Vi så også på muligheten til å krype inn gjennom bagasjerommet, men hullet var nok litt for lite for oss. Så neste gang skal jeg sjekke at nøkkelen virkelig funker før jeg legger ut på tur!
Men ellers var det en nydelig kveld med treretters middag og koselig selskap.
Ukjent fortid og passiv form
Ja, nå begynner altså mongolske grammatikken å bli litt komplisert for min del. De har jo så mange forskjellige former av alle slag. For i dette språket har de altså en spesiell tid som de bruker i aviser, fortellinger, nyheter og om det er noe som har skjedd før, men som du oppdager nå. Så om jeg kommer på skolen og har glemt boka hjemme, så sier jeg ikke at "jeg har glemt boka" på vanlig vis, men sier det på en måte som viser at det har skjedd i fortid, men at jeg nå oppdaget det! Puh, har vi slikt i norsk? Dette lærte jeg altså forrige uke, og i dag har vi begynt på et nytt kapittel. Og da lærte vi om en passiv form. Det er altså sånn at om jeg hører på musikk aktivt sier jeg det på en måte, men om jeg hører musikk passivt (som for eksempel fra nabo'n), så putter de inn to bokstaver i verbet som viser at det er passivt. Vi har vel ikke det på norsk eller, har vi? Eller har jeg gått glipp av litt for mye i norsktimene til Bjørdalsbakke på KVT? Men jeg kommer vel meg gjennom dette også. Men litt forbønn for språket sitt del hadde ikke vært dumt! Dessuten forstår de meg forhåpentligvis selv om jeg faktisk aldri lærer disse formene :) Og om to uker lærer jeg sikkert noe enda vanskeligere slik at jeg da synes dette er lett!
Ellers har jeg vært å klipt meg igjen. Vi har besøk av tre Fjellhaug-studenter her nå, så både jeg og to av de fikk klipt håret. Jeg ble bedre fornøyd denne gangen, selv om det selvfølgelig ikke ble slik som jeg hadde tenkt. Men han var ikke så verst. Er rimelig kul frisør med bleket hår og piercing ;) Men som sist, så ble håret kraftig fønet opp. Hva er det med det?!? Hvorfor vil de at jeg skal ha så stort hår? Jeg kan ikke fordra det, men forklaringen må vel være at de tror jeg enten er amerikaner eller russer. Og begge de to slagene har vel gjerne en forkjærlighet for stort hår, eller?
Og ellers god påske til alle sammen, på etterskudd. Må innrømme at jeg savnet hytta på Oppdal. Kommer nok til å savne påska mer enn jula mens jeg bor her. Er det rart, sier jeg? Påska på hytta er bare helt fantastisk med snø, sol (var visst ikke så mye av det i år, da), god mat, påskeegg, unospilling, masse latter (ja, i blant så mye latter at enkelte familiemedlemmer ikke klarer å holde på lufta i magen), påskekrim, påskemøter på thyve bedehus (er vel for så vidt for gammel til å henge der utover natta etter møtene nå da!), pappa som blir mobbet fordi han holder på å tape, men prøver å late som han ikke bryr seg om det, tantebarn, bål......Og noe av det verste er jo at jeg går glipp av den lange påskeferien vi har i Norge. Her hadde jeg ingen ekstra fridager :(
Men Jesus stod heldigvis opp selv om jeg ikke får med meg noe av dette. Så det prøvde vi også å minnes litt her. På fredag var jeg på lovsangskonsert i ei studentkirke som en i klassen min går i. Bra konsert, men som pappa ville sagt; altfor høy musikk! Ja, jeg kunne ikke høre hva de sang, å da klarte jeg heller ikke å synge med. Men hoppe og danse kunne jeg jo gjøre :) Lørdag på dagen var jeg med studentene til et "english speakingcorner" for studenter hvor de viste en kristen film og så snakket i smågrupper om det. Var veldig mange som kom og de ble lenge. Fikk inntrykk av at få av de var kristne, så det var spennende. På kvelden hadde vi norsk samling med bibellesing og norske påskesanger :)
Ja, ganske utrolig at Jesus døde og stod opp for oss. At han tok på seg all vår synd slik at vi skal få stå syndfrie foran Gud den allmektige. Og at vi kan få snakke direkte med ham, lovprise ham, rope om hjelp til ham, akkurat når vi vil!
Ellers har jeg vært å klipt meg igjen. Vi har besøk av tre Fjellhaug-studenter her nå, så både jeg og to av de fikk klipt håret. Jeg ble bedre fornøyd denne gangen, selv om det selvfølgelig ikke ble slik som jeg hadde tenkt. Men han var ikke så verst. Er rimelig kul frisør med bleket hår og piercing ;) Men som sist, så ble håret kraftig fønet opp. Hva er det med det?!? Hvorfor vil de at jeg skal ha så stort hår? Jeg kan ikke fordra det, men forklaringen må vel være at de tror jeg enten er amerikaner eller russer. Og begge de to slagene har vel gjerne en forkjærlighet for stort hår, eller?
Og ellers god påske til alle sammen, på etterskudd. Må innrømme at jeg savnet hytta på Oppdal. Kommer nok til å savne påska mer enn jula mens jeg bor her. Er det rart, sier jeg? Påska på hytta er bare helt fantastisk med snø, sol (var visst ikke så mye av det i år, da), god mat, påskeegg, unospilling, masse latter (ja, i blant så mye latter at enkelte familiemedlemmer ikke klarer å holde på lufta i magen), påskekrim, påskemøter på thyve bedehus (er vel for så vidt for gammel til å henge der utover natta etter møtene nå da!), pappa som blir mobbet fordi han holder på å tape, men prøver å late som han ikke bryr seg om det, tantebarn, bål......Og noe av det verste er jo at jeg går glipp av den lange påskeferien vi har i Norge. Her hadde jeg ingen ekstra fridager :(
Men Jesus stod heldigvis opp selv om jeg ikke får med meg noe av dette. Så det prøvde vi også å minnes litt her. På fredag var jeg på lovsangskonsert i ei studentkirke som en i klassen min går i. Bra konsert, men som pappa ville sagt; altfor høy musikk! Ja, jeg kunne ikke høre hva de sang, å da klarte jeg heller ikke å synge med. Men hoppe og danse kunne jeg jo gjøre :) Lørdag på dagen var jeg med studentene til et "english speakingcorner" for studenter hvor de viste en kristen film og så snakket i smågrupper om det. Var veldig mange som kom og de ble lenge. Fikk inntrykk av at få av de var kristne, så det var spennende. På kvelden hadde vi norsk samling med bibellesing og norske påskesanger :)
Ja, ganske utrolig at Jesus døde og stod opp for oss. At han tok på seg all vår synd slik at vi skal få stå syndfrie foran Gud den allmektige. Og at vi kan få snakke direkte med ham, lovprise ham, rope om hjelp til ham, akkurat når vi vil!
klassen på norsk kvelds
I kveld har jeg hatt klassen på norsk kveldsmat. Det var riktig så koselig. Litt stress med å lage alt før de kom, men nå som oppvasken er tatt, så er det greit. Var veldig koselig å ha de her og det virket som de likte maten. Hadde laget karbonader, italiensk salat, grovbrød og rundstykker (en må bli litt kreativ når en ikke bare kan gå i butikken å kjøpe det en vil ha). Og så hadde jeg brunost og kaviar, og ellers andre internasjonale pålegg. Og, ja, de syntes brunost var godt :) Hadde tigget til meg å få kjøpe av noen av de andre norske her en halv brunost, nemlig! Her på bildet ser dere Hønnsogg, ei sør-koreansk som går i klassen til konene til mennene jeg går i klasse med, Tuul lærer og Jeff, som skriver på ryggen til hverandre. Vi har hatt om adjektiver for litt siden, så vi hadde en lek hvor alle skulle skrive ett positivt adjektiv til hverandre på ryggen. Så leste vi de opp etterpå. Er jo en veldig positiv lek, kan du si.
Ellers ser det kanskje litt mørkt ut for kamel-polo'n i morgen. Ingen av de andre i klassen skulle, så da blir ikke jeg med læreren min heller (virket ikke som det var så aktuelt om ikke alle skulle). Men det kan jo hende jeg får meg med noen andre i jakten på kamelene. Vet jo ikke akkurat hvor det er, da, men....
Ha ei fin helg, folkens!
Ting tar tid...
også i Mongolia! I dag var jeg for å kjøpe billetten min hjem Den var reservert fra før, og de sa de skulle skrive den ut på lørdag. Så i realiteten skulle jeg kun betale og få billetten i hendene. Det tok over en time! Så i dag fikk jeg virkelig testet tålmodigheten min. Litt av grunnen til at det boblet litt inni meg var at jeg var skeptisk til at hun holdt på med alt annet enn min billett. Men hun gjorde nok ikke noe galt. Bare jeg som var unødvendig mistenksom. Var visst både problemer med printer og det ene og det andre. Men hun beklaget seg, så det er jo ikke verst. Og egentlig var hun jo hyggelig. Og nå har jeg billetten hjem til sommeren i papir :)
Ellers så får jeg sannelig ikke raskt internett så raskt som forventet. Det er betalt i dag og de skal innstallere det innen fra 7 til 14 dager. Så vi får se når de dukker opp på døra mi, da. Men jeg er veldig takknemlig til Enkhbayaar på kontoret som har hjulpet med meg internett og kabel. Hadde vært litt mer slitsomt om jeg skulle gjort det selv.
Men noen som er flink til å være på tiden er den mongolske bibelgruppa jeg er med i. I går var det hjemme til meg. Vi var ikke så mange. Det var bare to som kom. Men de kom på tiden, slaget halv sju. Vi hadde om når Jesus gjorde vann om til vin. Ganske fantastisk historie. Lurer på om Jesus syntes det var litt skummelt å gjøre det, eller om han hadde full kontroll. Var jo første gang han gjorde noe slikt. Og han sier jo "nei" til mor Maria når hun ymter frampå om at han bør gjøre noe. Men Maria sier likelvel til tjenerne at de skal gjøre som han sier. Kanskje vi her ser mennesket i Jesus som trengte at moren viste at hun trodde på ham for å tørre å gjøre noe den første gangen. Det hjelper alltid på at noen har tro på en når en skal gjøre noe for første gang. Indirekte oppmuntring kan vi kanskje kalle det.
Og så synes jeg det er veldig fint at han gjør vann om til vin. Ikke fordi jeg her skal ta opp alkohol-debatten, men fordi Jesus er vår vin som vi skal drikke av. Og jo mer vi drikker av vin, jo mer vises det, om dere skjønner hva jeg mener!
Vel, det var førts litt frustrasjon over å vente og så litt filosofering fra meg. Nå bør jeg vel lese til en test jeg har på torsdag. Til helga skal jeg kanskje på kamelpolo. Høres ikke det kult ut eller? Håper jeg får dratt :)
på gertur!
Da har jeg hatt nok en fantastisk helg på en gercamp (sist var i høst i Hustai Nasjonalpark). Denne gangen møtte jeg Kjersti og Jorunn midtveis mellom Darhan og UB. Der er det en fantastisk fin gercamp. Første kvelden var det bare oss tre. Vi ble alle positivt overrasket over hvor utrolig flott geren var, hvor myke sengene var og hvor varme dyner vi fikk. Vi hadde med oss ekstra dyner og tepper tilfelle vi skulle fryse, men det ble i stedet for varmt i geren. De kom å fyrte til oss 23.00 og 06.00, og rett etter fyring var det så varmt at vi måtte sette opp døra. Men så er det sannelig blitt vår også. Når jeg kom hjem i dag var det var minus 1!
Kvelden brukte vi til prating, spising, fliring og spilling av Settlers. Nesten morgen gikk vi til dekket frokostbord før vi la ut på jakt etter snø. Vi skulle på ski! Det vil si, jeg og Kjersti skulle på ski. Jorunn hadde nemlig klart å få med seg skiene, men ikke skiskoene. Men det var jo bare et tynt lag med snø, så hun kunne spasere ved siden av. Da vi kom hjem ble det sveler på ovnen og kaffe. Snille Kjersti hadde med røre, takke, smør og brunost! Samtidig med at svele-røra ble lagt på takka, så kom det noen andre nordmenn opp trappa til geren vår. Det var Sebastian ettåring, Therese og Monice lærerstudenter og Kristian siv.agr.student, som kom for å joine oss resten av helga.
Resten av dagen-kvelden fylt med kubb-spill, middag, karaoke, tabu, uno, snakking, snoping, fliring og så litt soving på morgenkvisten. B-mennesket Silje satte stor pris på å være lenge opp og stå opp sent :) På søndag var det ikke tid til annet enn en sen frokost, pakking og kubb-spill, før vi måtte kjøre hjemover. Og trønderne måtte dessverre så seg slått i kubb av røkla. Etter ar vi hadde pakket sammen kubb-spillet satte jeg meg inn i min romslige bil, mens de andre seks presset seg inn i den andre og jeg kjørte til høyre og de til venstre. Og alle var nok enige om at det hadde vært ei fin helg, til tross for nederlag for oss trønderne.
tsagaan sar, dag 2; besøk til lærerne
Andre dag av tsagaan sar ble litt mer mongolsk preget, og det er jo bra! Var på besøk med klassen min hos to av lærerne våre. Dette er hjemme hos Lærer Tuul som jeg hadde som lærer før klassen ble delt i to. Hun står bak til venstre med datteren sin. I midten bak sitter stefaren og til høyre er mora. Ellers er det Bernie til venstre som går i klassen min sammen med kona Renee og sønnen Jonathan og datteren Cory. Nærmest kamera sitter Hønsokk (?) og mannen hennes. Hun er fra Korea og går i klasse med Renee.
Dette er nok et ganske typisk mongolsk tsagaan sar-bord med sauen midt på bordet. Dette er fetthale-sau, og dere ser da altså denne fetthalen. Den skal ligge med stumpen mot døra. Bak den er det noe som jeg ikke husker hva heter, men det er i alle fall bygd opp av noe kake-greier. Det legges i lag og antall lag må være ett oddetall. Oppi fylles det med melkeprodukter om jeg ikke tar helt feil. Først når vi kommer i ett hjem går de yngre å hilser de eldre ved å "legge frem armene" og de eldre legger sine armer i de yngres. Så klemmer vi en gang på hver side samtidig som vi lukter. De lukter i stede for å kysse, for i gamle dager så luktet det så fælt av munnen og de ville ikke spre bakterier.
Etter hilsing og gave/penge-overrekkelse er det på tide med mat. Først får man servert melkete. Så begynner man på maten og da er det viktigste at man spiser noe hvitt først (jeg har ingen anelse hvorfor, dessverre), altså ris eller noe melkeprodukter e.l. Så går man over til kjøtt og annet av salater og lignende. Så kommer båtsen som mongolerne spiser utrolig mange av i løpet av tsagaan sar. Det er mongolske dumplings. Og til slutt er det litt godteri. Og i løpet av denne matseksjonen bød det seg mulighet til å drikke vodka flere ganger. Herren i huset ble nok litt forfjamset og kanskje litt fornærmet over at vi ikke drakk opp vodkaen vi fikk. Selv om datteren prøvde å forklare at vi ikke "kunne", og hun selv heller ikke gjorde annet enn å sippe til den. Men han selv tømte koppen sin opptil flere ganger, og det merket vi vel etter hvert også ;) Det er sterke saker. Før vi gikk fikk vi alle en gave hver. Jeg fikk ett tefat og en liten duk.
Så bar det videre til neste familie. Stort sett var rutinene her det samme som hos Tuul. Men her var det kun skåling i vodka en gang og de tok ikke bånnski selv heller. Men her fikk vi også servert mongolsk vin som er laget av noen orange små frukt (evt bær) som vokser på trær som skal være bra for magen. Og den var riktig så god. Hestemelka var det vel for så vidt greit at de ikke forventet at vi drakk mer enn en sup av. Men melketeen har jeg blitt glad i nå, så den kan jeg drikke flere kopper av. Ja, en ting til. Mennene har slike tobakkflasker, med tobakk som man skal sniffe inn (nesetobakk!) som man sender rundt/utveksler når man kommer på besøk. Men jeg sniffet ikke ordentlig. Så det må jeg vel prøve en gang.
Vi kastet også fire saueankelben for å se hvordan dette året vil bli. Jeg fikk tre geiter og en sau (alt etter som hvordan de lander, så er de sau, geit, hest eller kamel), så det var visstnok bra. Tror ikke de ville sagt fra om jeg fikk noe dårlig, for så vidt. Og jeg har funnet ut at jeg er født i sauens år, som og visstnok skal være bra. Og det er også Bernie, som vil si at han er tolv år eldre enn meg. Det er nemlig tolv forskjellige dyreår.
Etter en times tid var det på tide å gå. Det er ikke vanlig at man er lenge på besøk. Og før vi gikk fikk vi gaver. Her fikk jeg sjokolade og utstyr til brodering, så nå er det bare å sette i gang med det. Og vi gikk visst i grevens tid, for da kom det ett helt kobbel med mannfolk på besøk. Mannen til Lærer Hassa er politisjef, så det aner meg at det var hans undersotter.
Begge stedene vi besøkte hadde hatt masse besøk helt fra morgenen av og det skal nok i alle fall fortsette slik en dag til, så skjønner godt om de er litt slitne på slutten av uka.
Etterpå gikk jeg litt rundt i byen og tok bilder, da det er en nydelig dag med sol og mild temepratur, og gankse stille i gatene siden alle besøker hverandre.
ut på tur, aldri sur!
Da er det sannelig en stund siden sist jeg har skrevet. Så siden sist har jeg blitt så og si frisk (ok, litt ufine lunger fortsatt, da) og hatt språkhjelp på besøk to mandager. Vi byttet fra fredag til mandag, som passer meg fint. Fredager er ikke den beste dagen til å ha litt ekstra undervisning. Dessuten har jeg lært meg å si akkurat det på mongolsk. Har nemlig lært om adjektiver nå og å kunne si hva som er mest/best. Så det er jo slett ikke så dumt.
Noen vil kanskje reagere på at det bilde jeg har lagt ut ikke er særs bra, men det har den forklaring at det er det eneste bilde jeg har fra turen. Batteriet ble flatt! Søndag var jeg altså på tur med Høye og Foldøys. Vi kjørte ut av byen og til en elvebredde. Kjørte som i Tana rett over elva med bilen. Var ikke så mye snø at det var skiføre, men vi gikk en fin tur på fotene, hilste på kyrene som var kledd på for vinteren, gikk tilbake til bilen for så å grille. Å til glede for oss andre, så har Høye utstyret i orden. Så de stilte med en liten grill og campingstoler til alle sammen. Og Anita stilte med norsk sjokolade. Og om jeg skal skryte av meg selv, så stilte jeg med hjemmelaget varm sjokolade. Den ble kanskje i mektigste laget, men én kopp var i alle fall godt. Og det var utrolig deilig og avslappende å komme seg ut i naturen og til frisk luft.
Så får dere alle ha en fin Valentine's dag i morgen. Jeg har invitert ei sveitsisk venninne til middag, så vi får det vel koselig og romantisk. Eller... koselig blir det i alle fall. Og snart er det kinesisk nyttår som blir feiret tre dager til ende. Tsagaan sar heter det her og det betyr hvit måne(d). Har ikke investert i mongolsk del som de i Darhan har (anbefales å gå inn på Kvams blogg og se bilder av hele familien i del), men skal nok bli feiring allikevel :)
Første stopp Hong Kong
Min første stopp på ferien denne gangen var Hong Kong. Selvfølgelig ble det en ekstra stopp i Beijing, da Air Chinas fly aldri klarte å komme seg ut av Ulaanbaatar. De skyldte på stygt vær, men det så helt fint ut for min del. Men, men, så da måtte jeg dele rom på et veldig lukseriøst hotell med ei ukjent kinesisk dame som var på vei til India. På bussen fra flyplassen til hotellet ble jeg sjekket opp av en middelaldrende kineser, så da var det helt greit å dele rom med en ukjent dame!
Den 28. kom jeg meg endelig til Hong Kong og ble møtt av mine fantatstisk skjønne tantebarn med foreldre. Og første måltid i Hong Kong ble inntatt på McDonalds! Senere på dagen bar det til Ikea, så det var en skikkelig vestlig dag.
Ellers dro vi til Disneyland, slik at prinsessene fikk bli virkelige prinsesser. Vi var der faktisk i over 12 timer, så når vi kom hjem var alle som en slitne. Men det er en akkurat passe stor park, men karuseller, alle kjente figurer fra disney, selvfølgelig masse butikker og andre koselige ting. Og en forrykende fyrverkeri før vi vente snuten hjemover.
På dagen på nyttårsaften stod vi i over en time i kø for å ta togbanen opp til en fjelltopp. Mer som Fløyen, liksom. Bare at det var selvfølgelig ganske mye mer fancy oppå der. Hele Hong Kong er jo forferdelig fancy og moderne, og et eldorado om du har masse penger og liker å shoppe, Men du må vite størrelsen din, for på markedet er det ikke lov å prøve klærne. Og, forresten, det hjelper ikke så veldig å vite størrelsen, for alt er one size! Men alt jeg kjøpte, ble vellykket :) Litt avsporing det, men det var i alle fall en fantastisk utsikt fra denne fjelltoppen. I åttetiden var vi nede på havna i tide for å se fyrverkeri. Men det var så mye folk og bygninger, at vi for det meste hørte fyrverkeriet og ikke så så mye av det. Men, men, fikk i alle fall sett litt mer av byen. Og på vei hjem måtte vi gå langt, for over alt var det avsperret for å unngå at for mange mennesker samlet seg på en plass. Men til slutt kom vi oss hjem og midnatt gikk vi inn i med å se film :)
Vil med dette få ønske alle sammen Godt Nyttår! Alt det beste for 2007!
Min første jul i Mongolia!
Disse fire skjønne røverne har altså jeg feiret jul med. Så det gjorde savnet etter tantebarn litt lettere :)
Litt tilbake i tid. Fikk ferie på fredag. På kvelden var hele klassen med lærere samlet hjemme hos ett amerikansk par i klassen. Veldig koslig og utrolig mye god mat! Og vi danset på matte og det ble lest en julehistorie om de tre trærne på både mongolsk og engelsk. En veldig fin fortelling. Opprinnelig russisk. Den finnes nok på norsk og, så den anbefales!
Så på morgenen 23.desember ble jeg hentet av en taxi for å snu snuten mot Darhan. Og overraskende nok var taxi'n her to minutter før avtalt! (noe den ikke gjorde på vei ned igjen!). I Darhan dro jeg rett på julegudstjeneste. Og det var dåp, den første dåpen jeg hfor min del siden jeg kom hit, og det var veldig sterkt. Åtte stykker ble døpt. Noen gått oppi årene, noen i midten, noen unge jenter og to små jenter. Tenk så fantastisk; de er blitt kjent med Jesus og skal være med til himmelen! Jeg gråt og gråt, så det ble nok litt hodepine etterpå, ja. Men det var vært hodepinen, for å si det sånn :)
På kvelden hadde vi en skikkelig norsk kveldsmat hjemme hos Anna, med brunost, gomme, eggerøre, leverpostei, kjøttkaker, ertestuing osv. Og så ble det spilt rappkjeft.
Julemorgen var det selvfølgelig å stå opp i pysj hjemme hos Jorunn og ta med seg dynen for å boltre seg foran tv'n. Men før det åpnet jeg selvfølgelig én pakke :) i den var det pepperkakerformer, krydder som trengs til pepperkaker og oppskrifter på pepperkaker! Supert! Og formene var veldig søte og små. Pluss ett veldig stort hjerte, da.
Etterhvert kom Anna over og vi gjorde oss klar for å se "Tre nøtter til Askepott" (vel, det vil si, jeg og Anna så først siste episode av "Jul i Blåfjell" mens Jorunn gjorde i stand en deilig frokost!). I tretiden tok vi så på oss finstasen for å dra til Kvams. Her ble det pinnekjøtt, kålrabbistappe og riskrem, så det føltes nesten som å være i Norge. Etter en aktiv gaveoppakking og barn var kommet i seng ble det julekaker og julelakris. Det var faktisk syv forskjellige sorter lakris! Alt dette ble litt og litt fortært mens vi spilte settlers. Må si det var en skikkelig trivelig julaften! Var selvfølgelig litt rart uten noe familie, men det var en jo liksom innstilt på...
Når jeg da skulle hjem i morgest, så dukket aldri taxi'n opp....Så etter å ha ventet 20 minutter, tenkte jeg jeg måtte gjøre noe. Men taxisjåføren tok ikke telefonen. Så tenkte jeg jeg skulle gå inn til Jorunn igjen, men hun sov i sin dype søvn og åpnet ikke døren. Og hadde dessverre skrudd av lyden på telefonen og jeg visste ikke husnummeret hennes. Så etter å ha engasjert en del andre nordmenn, kom jeg meg til slutt inn for å få varme meg litt før jeg ble hentet av en nordmann og en mongol som til slutt fikk meg i en annen taxi. Så til slutt kom jeg meg hjem til UB. Og da var det på tide å gå videre til neste selskap, til det andre amerikanske paret i klassen.
Der ble det nok en gang mye god og spennende mat. Til dessert var det for eksempel. epler med marshmallows. Og så var vi ute å gikk på skøyter! Ja, jeg falt to ganger og var nære på flere ganger. Men tross alt klarte jeg meg vel ganske så bra :)
Føler jeg har fått ha en innholdsrik jul, som enda er langt fra over. I morgen kommer de nordmennnene som er i UB til meg på kaffe, og i overimorgen får jeg treffe tantebarn i Hong Kong! Og angående Kong; en Konge er født! Er ikke det fantastisk!
trønderfår, finsk mjød, kokosmakroner og julepakker
Ja, for dere som synes dette ser litt kjent ut, så må jeg ærlig innrømme at jeg har åpnet en julepakke! Pappa sa nemlig at gaven fra kvinneforeningen Håpet måtte ligge i kjøleskapet (Tusen takk, Håpet!!). Så da klarte jeg ikke å dy meg ;) og jeg tenkte selvfølgelig at jeg skulle spare det meste til jul. Men så kom jeg på at jeg jo nesten ikke skal være hjemme i jula, så da går det sannelig ned på høykant. Det er såååå deilig. Lenge leve trønderfår! Og om dere ikke kjenner igjen det som ligger sammen med trønderfåret, så er det knekkebrød fra Norge. Ja, det var litt krønsjet i småbiter, men her kaster man ingenting fra Norge. Så da spiser man fårepølse med knekkebrød, på en måte...
Ellers har det vært enda litt mer juleforberedelser siden sist. Jeg har bakt kokosmakroner som gikk ned på høykant av noen mongolere som var på besøk. Og en kakesort som jeg ikke husker navnet på (var noe med førde i midten), da de inneholdt ingredienser jeg kunne lett få tak i (fant oppskrift i et allers-blad, så dette var ikke typisk tradisjon). De ble ikke så verst, selv om jeg da ikke har peiling på hvordan de skal være.
Og så måtte jeg på postkontoret en gang til i dag, for de ringte i går å sa jeg hadde fått pakke! Hvem kunne det være fra? Jeg kunne ikke huske at jeg hadde hørt rykte om noen stor pakke på vei. Men den var fra mine kjære kvt-venner i Oslo, og den var full av mange små gaver! Jippi, jeg føler meg heldig og det er lenge siden sist jeg hadde så mange gaver å pakke opp på julaften. Dere er supre. Jeg føler meg helt bortskjemt, jeg. Og i tillegg fikk jeg en annen pakke fra Maria med julehefte til Nemi m.m. inni. Jippi, jippi og tusen takk! Her i Mongolia ville de forresten sagt nemi, memi om den pakken. De nevner for eksempel det viktigst de har kjøpt og så rimer på det med en m foran for å fortelle hva de har kjøpt på butikken (for eksempel juice, mus). Ganske lurt!!!!
Og i kveld har vi hatt norsk bibelgruppe hjemme her hos meg. Var godt, det. Lest fra "En helt overkommelig disippel", kapittel "Disipler holder sammen". Så hadde jeg laget kremyoughurtfruktsalat (lært det av min svoger), og det ble over all forventning godt med den kremfløten og yoghurten jeg får kjøpt her :)
Ja, så har jeg fått tv-benken min siden sist. Tror nok jeg kan bli glad i den etterhvert, men den ble selvfølgelig ikke akkurat slik jeg hadde bestilt. den. Skulle nok vært enda mer detaljert, ja. Det mest irriterende er vel at jeg akkurat ikke får cdenen inni hyllene. Men det er jo bare en møbel, og jeg synes den ser bedre og bedre ut. Begrenste hvor mye energi man bør bruke på å irritere seg over ett møbel (er det forresten ett eller en møbel?), og det er bra å ha fått tv'n opp fra gulvet!
Fantastiske og fabelaktige Amelie!
Fabelaktige Amelie!
Har akkurat sett yndlingsfilmen min ”Fabelaktige Amelie fra Montmartre”, og vil bare anbefale den til ALLE. Jeg så den når den gikk på kino for kanskje 5 år siden og syntes den var helt fantastisk. Kjøpte den sist jeg var i Kina og så den ganske med en gang jeg kom hit til Mongolia (bodde i alle fall fortsatt på gjestehuset. Men der var jeg jo en stund, da). Var veldig redd for at jeg ikke skulle like den, men syntes den var like fantastisk.
I dag var jeg først på et julemarked i regi av den amerikanske ambassaden, før jeg og Sissel var på Operaen og så et av de mest kjente mongolske stykkene. Kjærelighetshistorie, selvfølgelig, med intriger. Jeg har ikke så veldig peiling, men synes i alle fall det var bra… Men når jeg kom hjem, etter at jeg hadde gjort leksene (ja, på en lørdagskveld!), så fikk jeg lyst å se en film. Og da ble det, ja, Amelie! Og den ble bare enda bedre. Så det er definitivt yndlingsfilmen min!
Det som er så flott, er at den handler om folk som er litt annerledes, som kanskje ikke alltid har hatt det så lett og som folk har lett for å se litt ned på. Men i denne filmen kommer de gode sidene deres frem. Det er en film som handler om det gode, om å gjøre det beste for hverandre. Selv om hovedpersonen faller for fristelsen og drive pek med en som ikke er så snill, da. Men ærlig talt så fortjener han en lærepenge! Og så er jo dette også en kjærlighetshistorie, da. Men en annerledes kjærlighetshistorie, uten klisjeer (ble litt forvirret av at det i følge stavekontrollen ikke skal være noe apostrof på dette ordet). Og den er så flott laget, som jeg tror bare franskmenn kan gjøre. Alt i forhold til farger og bilder og effekter er veldig gjennomtenkt, det er en fryd for øye og øre. Veldig mye går i rød og grønnfarger, og som oftest står Amelie i stil med omgivelsene. Og ikke minst er det humor og glimt i øyet gjennom filmen.
Og det er en film som ikke er spekket med vold og sex, så man jo lett ramler over i dag. Det minner meg forresten om når jeg var kanskje 10 år og hadde lånt en film av ei venninne; ”Dirty Dancing”, en klassiker med Patrick Swayze (alltid i tvil om den e’en skal uttales i etternavnet hans!). Vel, pappa hadde ikke så lyst at jeg skulle se den, men jeg ville det uansett (skal vel ikke motsi at jeg er av det sta slaget). Så, sikkert når pappa ikke var hjemme, satte jeg videoen inni spilleren. Men der satt den seg fast!!!! Så jeg ba; ”Kjære Gud, hjelp meg til å få den ut uten at den går i stykker, så skal jeg aldri se filmen!” Og kassetten kom ut, helt uskadet. Men jeg klarte selvfølgelig ikke å holde det jeg hadde lovet, så neste dag så jeg den…Bra Gud vi har! Selv om Han vet at vi ikke klarer å holde det vi lover, så vil han alltid holde det Han har lovt.
(Skrev dette på lørdag, men fikk ikke postet det da. Det var en dame i den andre enden av telefonen som snakket mongolsk å sa noe om at jeg måtte betale rengingen min. Men i dag er det visst noen som har gjort det ;) )
!!!!!!!!!!!!!
I mangel på fantasi, så fikk ikke denne posten noe skikkelig overskrift. Og siden det er lenge siden jeg har vært flink til å vøre fotograf, så blir det et gammelt bilde; fra det store tempelet som jeg var på besøk hos. Siden jeg alltid synes det er gøy med bilde når jeg leser andres blogger, fant jeg ut at det er bedre med ett gammelt ett enn ingen!
Siden sist så har jeg jo hatt jente-weekend med Jorunn og Kjersti fra Darhan. All ære til Gjermund som tok seg av barna. Feministdamer (meg inkludert!?) kan gjerne tenke at det skulle bare mangle! Men det er like vel ingen selvfølge. Så tusen takk, Gjermund! Og jeg og Jorunn fikk kose oss med Kjersti fra fredag kveld til søndag formiddag. Mye av tiden gikk med til snakking, noe Jorunn og Kjersti er veldig god på. Skjønner ikke at de ikke går opp for samtaleemner, siden de ser hverandre så og si hver dag. Og om de ikke treffes, så snakker de i telefonen med hvernadre, selv om ingen av de liker å snakke i telefonen. De er ganske morsomme. Og når vi kjørte rundt i UB lørdag prøvde Marjan å guide litt, siden det var første gang Kjersti var i hovedstaden. Men de fikk ikke med seg noe av gudingen i baksetet, for de var så opptatt av å snakke med hverandre ;) Men lørdag startet altså med en sen frokost på et fransk bakeri, så ble det for det meste shopping og guiding til diverse butikker.
På kvelden var vi faktisk på rockekonsert! Det var en konsert med "alle" rockeband i Mongolia. Aldri før sett så mye freaka folk her i Mongolia før, så det syntes jo jeg var ganske morsomt. Noe av musikken var bra, noe dårlig. Ble imponert over at det ikke var lov å røyke inne på konserten. Og det var vakter som følgte opp. Men selvfølgelig var det noen som gjorde det likevel, slik som i Norge. Noe av musikken var veldig mørk og folk viste "styggen-tegnet" og slikt. Lurer virkelig på hva de legger i slikt her. Og skulle ønske jeg forstod hva de sang om. Hjemme forbinder vi jo gjerne satanisme med black metal (klar over at det ikke alltid er slik), men lurer på hva de forbinder det med her. Siden de ikke har Jesus å oponere mot, men Buddha, om dere forstår hva jeg mener....
Så forresten mange bra frisyrer, så skulle gjerne visst hvor de hadde klipt håret sitt. De som kjenner meg godt vet at jeg synes det er morsomt å eksprimenter med håret mitt. Og pappa har et stort ønske om at han snart skal få se min egen hårfarge. Men sjansene blir vel ikke større av å bo i Mongolia. Veldig greit å ikke stikke seg så veldig ut ved å ha svart hår! :)
Mandag var det strikkeklubb igjen. Denne gangen var vi fire norske, to mongolere, ei sveitsisk og ei amerikansk. Hun ene mongolske sa at hun lenge hadde drømt om å starte en strikkeklubb, men aldri kommet i gang. Så det passet jo bra :)
Onsdag gjorde jeg et eller annet med leggen på hockey. Så nå halter jeg rundt. Og Per doktor sa at det kan gå opp til tre uker før jeg blir bra. Men Gud forby, det orker jeg da ikke. Syntes veldig synd på meg selv på onsdag kveld, men har kommet litt over det nå. Er jo bare en liten filleting satt i perspektiv. Blir nesten flau av å synes synd på meg selv når jeg ser folk sove midt i gata. Mest sannsynlig har de nok blekket av vodkarus. Men det er jo en grunn til at de drikker! Og nå som det blir kaldt kan de jo fryse i hjel der de ligger. Og jeg føler at det er ingenting jeg kan gjøre med det! Puster de? Blør de? Og om det virker som alt ikke er som det skal, hva kan jeg gjøre med det? Føler meg som presten i den barmhjertige samaritan...litt mislykket, kan du si!
Ellers av kultursjokk og at man irriterer seg over ting, har jeg nå begynt å irritere meg over en ting. Både jenter, kvinner, gutter og menn går hånd i hånd her. Som for så vidt bare er koselig. Men når de går i lang lang rekke og særs tregt og blokkerer hele fortauet, slik at det er umulig å komme forbi de, så er det ganske irriterende. Men om jeg ikke har mer å irritere meg over, så er det vel greit!? Og taxiene blir i gjennomsnitt billigere og billigere, så det betyr vel at jeg ikke gir meg ut for å være så lett å lure lenger ;)
De som nå er observante, har lagt merke til at det er like mange utropstegn i overskriften som i teksten!!!
nok en søndagskveld
Nok ei uke er over og jeg tenkte det var på tide med et bilde av Marjan. Har jo skrevet litt om henne, så her er hun. Dessverre reiser hun hjem i begynnelsen av desember, men...Har akkurat kommet hjem fra sauna som jeg var på med henne. Det ble nok ikke noe treningsstudio på meg i løpet av helga, men i stedet ble det sauna, skikkelig dusjing og bad og greier. Hadde tenkt å få oss en bodyskrubb også, men det var for lang kø. Veldig deilig med sauna, da. Minner meg om tiden i Tana :) Skikkelig fancy sted. Fikk utdelt pysj som vi kunne gå i. Men for det meste gikk vi jo naken rundt, sammen bare damer vel og merke. Her virket det som venner og mødre med sine døtre tok turen. Så tok vi på pysjen og gikk opp i restauranten. Vi tok vel egentlig på oss våre egne klære først, men de fikk vi ikke komme inn i restauranten med. Den var bare for folk i pysj :) Vi var nesten de eneste utlendingene der, men tror nok de mongolerne som var der var av den rike sjorten. Minkkåper og slikt. Marjan sa at pels er helt uakseptabelt i Storbritannia. Så ille er det vel ikke i Norge? Jeg har labbet rundt både med selskinnsko og mammas saueskinnkåpe uten at noen har angrepet meg eller noe...
I går hadde vi norsk samling. Vi var ikke så mange, siden det er en del som er i utlandet for tiden. Så vi var tre voksne og fem barn. Men det var veldig kos. Vi møttes på en resturant for middag, så dro vi hjem til meg for kaffe etterpå. Der hadde vi andaktsstund og leker. Og vi lekte bjørnen sover :)
Nå skal jeg sette meg å finne ut hva vi skal studere på bibelgruppa i morgen. Håper og ber om at det må bli ei fin samling. Ellers skal jeg se "Prison Break". Begynte å se den på fredag og har blitt helt hekta. Er bare litt redd for at jeg ikke har dvd'r som varer helt til slutten på serien. Det ville vært ille. Og samtidig skal jeg strikke litt til lille Jonas (Lykke) Waaler som ble født for noen dager siden. Da kan en liksom se på tv med litt bedre samvittighet ;)
leiligheten min!
Tenkte jeg skulle poste ett bilde fra leiligheten med det samme også. Har ikke hatt noen innflyttingsfest enda, men må vel bli det etter hvert også. Kanskje når jeg har fått bilder opp på veggene. Men dette er altså fra stua mi. Fin, men hard sofa :) Bestilte den, så var litt vanskelig å prøvesitte den... Ellers har jeg "Verden for Kristus"-plakaten fra fra GF som jeg fikk av pappa på innsiden av do-døra. Den tar seg godt ut sammen med en rødrose fillerye og en rød dobok fra kina (som ingen har skrevet i enda) og et rødt speil jeg arvet etter farmor. Og jeg har kjøpt meg ett flott lappeteppesengteppe til å ha over senga i forskjellige grønnfarger. Veldig fornøyd. Men nå må jeg stikke på ost og kjeks-party :)
en helt vanlig uke!
Først et bilde fra høstferien som jeg hadde tenkt å ha med sist. Dette er altså de nyankomne trønderne i Darhan fra piknikken ved elven. Minstemann Kvam nede til venste i hjørnet. Ellers så ser det jo ut som de har det bra og at de er så samkjørte at de alle kjører like farger. Lørdag ser vi er en rød dag, gjerne kombinert med dongeri :)
Da er det vel på tide å ha litt oppdatering på bloggen igjen. Jeg holdt egentlig på å støvsuge, men så gikk strømmen (kunne jo for så vidt vasket uten strøm, men…). Nok en uke på språkskolen er ferdig, og jeg har lært ny grammatikk som er helt annerledes enn norsk. Tror ikke jeg skal prøve å forklare det. Da blir jeg nok bare enda mer forvirra selv. Men det går bra, altså.
Ellers går dagene ganske i ett og det er jo er jo bare bra, synes jeg. Greit å ha noe å gjøre J Sist mandag var det igjen bibelgruppe her hjemme. Da var vi 6 stykker. Jeg var den eneste utlendingen, men det gikk bra. Bare litt utfordrende med språket, siden de er passe god i engelsk og jeg er som en toåring på mongolsk. Vi snakket om tvileren Thomas og når han fikk Jesus etter oppstandelsen. Godt å se at Jesus aldri gir oss opp, men gjøre sitt beste for at vi skal komme til tro på ham.
Tirsdag finet jeg meg litt og fikk fransk manikyr. Holder allerede på å bli stygt. Det er visst ikke meningen at en skal gjøre husarbeid med slike negler. De blir visst litt ødelagt av oppvask og slikt. Men det var i alle fall deilig og avslappende. Onsdag fikk jeg nyte godt av Sissel Haugs pannekaker og kose meg sammen med døtrene i huset, for så å dra videre til Alice og Tom og spise brownies og is. Merkelig nok ble jeg litt dårlig i magen natta og morgenen etter dette. Kanskje magen min ikke lenger tåler ”norsk” mat? Men det gikk fort over med hjelp av Herr Ido Form.
Etter skolen i går dro jeg, Edith (Sveits) og Toshiko (Japan) til ”Det svarte markedet” for å shoppe litt. I hovedsak lue til Edith, skjerf til Toshiko og stikkontakt til meg. Vi endte opp med litt mer. Pappa ble visst robbet der når han var her på ferie i 2002, og du hører stadig om folk som blir robbet der. Men så langt har det gått riktig så bra og jeg synes det nesten er litt koselig der, bare det ikke er alt for mye folk.
I kveld skal jeg på damekveld med ost og kjeks hos Sissel. Det blir nok koselig. Og mandag skal starter jeg strikkeklubben hjemme hos meg, så da er vi i gang J hvordan går det forresten med strikkeklubbene jeg har vært med i i Bergen og Oslo, tro?
Ser litt morsomme ting innimellom, men om jeg ikke skriver de opp med en gang, glemmer jeg de. Og etter hvert blir de en del av hverdagen. Så dessverre blir det lite av slikt på denne siden…
Rumpa trenger forbønn!
Først vil jeg bare si at i dag har jeg vært å kjøpt gardinstenger! Sammen med ei ukjent, hyggelig dame. Litt komisk og nok ikke noe som ville skjedd i Norge. Det er ei jente på NLM-kontoret som har sagt at jeg bare må spørre henne om jeg trenger hjelp til noe. Så da spurte jeg henne om hun kunne være med meg å kjøpe disse gardinstengene. Noe hun kunne, men hun foreslo at jeg skulle spørre søsteren hennes som ikke jobber akkurat nå. Så jeg ringer (selv om jeg misliker sterkt å snakke i telefonen) og spør. Men det har hun ikke hørt noe om! Litt pinlig synes norske jeg. Men hun kunne gjerne bli med. Så da avtalte vi tid og sted og forklarte hva ve hadde på oss, slik at vi kunne kjenne igjen hverandre. Og det var riktig så koslig. De skulle egentlig kjøre hjem stengene til meg i dag, men de hadde visst fått feil adresse (selv om jeg så at de skrev opp riktig), så da får jeg de i morgen i stede. Det går fremover :)
På vei hjem var det en mann som spurte om han kunne få flaska mi (ikke at jeg forstod hva han sa, men kropsspråket klarte jeg å tolke). Så jeg drakk opp og gav han flaska. Og han snakket i ett sett, enda jeg sa jeg ikke forstod. En fantastisk flott fyr, smilende og takknemlig. Gleder meg til jeg kan forstå mer av hva som blir sagt. Slik at jeg kan slå av en prat her og der. Og han tok meg i handa og takk to ganger, for ei flaske!
Men hovedgrunnen til at jeg skriver er, som overskriften antyder, at rumpa trenger litt forbønn. Håper ingen blir "offended" (klarer sannelig ikke å komme på det norske ordet) av språkbruk og intimitet. Men som noen av dere vet, så opererte jeg tvilling (sakral cyste) i sommer. Og da hadde jeg jo håpet på at den skulle være operert bort, men det er den visst ikke. For noe som ikke er der kan jo ikke bli betent! Men nå er i alle fall halebenet blitt betent, igjen. Så kan dere be om at betennelsen som er der må gå ned, og at den tvillingen som egentlig skulle vært fjernet, blir fjernet? Ikke at jeg skylder på legen, altså. Han gjorde nok en god jobb. Men sjansen er bare 60% at du ikke får det igjen... Så da får vi be litt, ikke sant? Og gjerne be for han mannen som jeg gav flaska til. At jeg får møte han igjen og etterhvert klarer å snakke litt med ham.
Takk! Gud er god!
På vei hjem var det en mann som spurte om han kunne få flaska mi (ikke at jeg forstod hva han sa, men kropsspråket klarte jeg å tolke). Så jeg drakk opp og gav han flaska. Og han snakket i ett sett, enda jeg sa jeg ikke forstod. En fantastisk flott fyr, smilende og takknemlig. Gleder meg til jeg kan forstå mer av hva som blir sagt. Slik at jeg kan slå av en prat her og der. Og han tok meg i handa og takk to ganger, for ei flaske!
Men hovedgrunnen til at jeg skriver er, som overskriften antyder, at rumpa trenger litt forbønn. Håper ingen blir "offended" (klarer sannelig ikke å komme på det norske ordet) av språkbruk og intimitet. Men som noen av dere vet, så opererte jeg tvilling (sakral cyste) i sommer. Og da hadde jeg jo håpet på at den skulle være operert bort, men det er den visst ikke. For noe som ikke er der kan jo ikke bli betent! Men nå er i alle fall halebenet blitt betent, igjen. Så kan dere be om at betennelsen som er der må gå ned, og at den tvillingen som egentlig skulle vært fjernet, blir fjernet? Ikke at jeg skylder på legen, altså. Han gjorde nok en god jobb. Men sjansen er bare 60% at du ikke får det igjen... Så da får vi be litt, ikke sant? Og gjerne be for han mannen som jeg gav flaska til. At jeg får møte han igjen og etterhvert klarer å snakke litt med ham.
Takk! Gud er god!
siste kveld i kunming
Da er det siste kveld i kunming med denne herlige familien som det ikke er så lett å få tatt et familiebilde av. dette er det beste jeg har tatt denne gangen, fra et rosebad som vi tok når vi var å badet i varme kilder. veldig bra og kan anbefales. bortsett fra at det begynte å lyne og tordne, så hadde vi en super dag. og da gikk vi jo bare inn å spiste :)
ellers har det vært et supert opphold fylt med lakking av negler, fotmassasje, masse god mat, pruting, handlet litt smykker, kortleser (som gjør at jeg får lastet inn et bilde, ettersom jeg har pakket ned kabelen til å overføre bilder i storbaggasjen! nå som jeg har begynt å fått meg litt tekniske ting har jeg begynt å fatte litt interesse for det og synes det er stas med ny data, telefon, kortleser og hodetelefoner :) og ikke minst webkameraet jeg fikk av mine venner!), men aller viktigst; og få kose meg med tantebarna mine. Og Ive på tre har endelig fått inn at jeg ikke heter mari eller ingird (som akkurat har vært på besøk), men tante silje, og at det er masse hester i mognolia. og nå i kveld har jeg synget "det var en gang ett troll....haba-haba-haba" sammen med de med stor suksess (takk for teksten, supervisor). tenkte det var fint at de lærte seg noen norske, verdslige sanger. kanskje ikke helt politisk korrekt med negergutt og liten kineser, men, men...
drar i morgen kveld, så har nesten en hel dag til sammen disse små. angående små, minstemann har begynt å krype og klappe mens jeg har vært her!!!! Ganske fantastisk! Blir en natt i bejing før jeg reiser videre til mitt nye hjemland på mandag morgen. blir veldig rart å gå ut av flyet og vite at her skal jeg bo i minst fire år! håper jeg slipper rett inn og ikke må igjennom en hel del sjekking. og at storbaggasjen har kommet frem. og at noen møter meg på flyplassen! og om ingen av disse går i oppfyllelse, så går det nok bra allikevel! jeg har jo en ny fin kamskjelltelefon som jeg bare kan brette opp å ringe min kjære fadder eller feltleder :) skal holde dere oppdatert!
Bare tro så kommer baggasjen frem!
Det var i alle fall det svaret jeg fikk fra vivat når jeg spurte om det var meningen at jeg skulle fått noe lapp. Så da til alle dere andre kommende misjonærer, om det er noen andre som skulle være i tvil: Dere trenger ikke å få noen lapp når baggasjen blir hentet. Bare slapp av, ha tro og smil, så treffer dere baggasjen deres igjen i det landet dere flytter til! Det var jo slettes ikke vanskelig i det hele tatt! Så nå er skrekken tatt bort og dermed er det bare fryd igjen!
tønner er dratt!
Da er det med skrekkblandet fryd jeg har tatt farvel med storbaggasjen min. Dessverre var det ikke norcargo som hentet det. En stor skuffelse. De hadde det for travelt, slik at de hadde leid inn kollitaxi. Skrekkblandet fryd fordi jeg er i fryd for at baggasjen er sendt. Skrekken er blandet inn i denne fryden fordi jeg ikke fikk noe kvittering! Så nå har han dratt avgårde med baggasjen min uten at jeg har noe lapp på det. Så han kan egentlig gjøre hva han vil med den. Det er jo ord mot ord. "Jo, du hentet baggasjen min!"-"Nei, jeg har aldri sett deg før!" Hmmm, føler dette kanskje blir litt vel paranoid. Hvorfor skulle han ha lyst på min baggasje og hvor skulle han ha hørt om den fra (foruten for at han er fra klæbu, da). Jeg har jo ikke akkurat diamanter og gull i de tønnene. Og låst er de å. Så stolte jeg på mannen og han kjørte avgårde med baggasjen. Det skal sies at det var en trivelig mann, som skulle komme innom med fraktlapp om de ikke kunne sende den på mail til meg. Men paranoid som jeg ble skulle jeg få med meg bilnr når han kjørte. Men til min forskrekkelse hadde han ingen nrskilt bak på bilen. Er det vanlig? Vil gjerne ha litt tilbakemelding fra folk som er erfarne med å sende storbaggasje! Så håper jeg og satser på at jeg ser baggasjen igjen. Den er i alle fall låst :)
Siste dag med tønnene! Jippi!
Da kommer altså NORGARGO (Ja, Ingrid, er det ikke helt utrolig at NORCARGO skal hnte baggasjen min? Kanskje drister jeg meg til å spørre han om bilen hans er blå eller hvit :)). Synes det skal bli deilig å bli kvitt disse tønnene nå, slik at jeg ikke kan gjøre noe mer med de. Og forhåpentligvis sees vi igjen i Ulaanbaatar. Håper og ber om at de kommer frem. Ville vært kjipt om ikke. Men jeg har altså med meg fire tønner, en pappeske og en skipose med ski og fiskestang. Pappesken er dekket med plast, om noen skulle være bekymret for eventuelt regn :) Så da setter jeg meg på flyet i morgen. Begynner å kjenne det bittelitt i magen. Litt usikker på om det er stress eller en begynnende reisefeber. Men nå som de tønnene blir hentet, skal jeg for det meste bare kose meg før avreise :)
himmelske dager på hytta!
Da har jeg hatt noen himmelske dager på hytta på Oppdal med familien etter en hektisk, veldig bra og innholdsrik gf. Har hatt det utrolig avslappende på hytta, da alle tønnene ikke var der og jeg ikke har kunnet gøre noe med de. I stedet har jeg heller storkost meg med disse tre fantastiske tantebarna mine f.v. Sara (10), Mia (8) og Tobias (5). Og nesten hver dag har det vært sol! Så vi har kost oss i hengekøyen, gått i fjellet, fløyet med drager, badet på rauøra, Oppdals riviera, spilt uno, tantrix og yatzy, spist så og si alle måltid ute på verandaen, spilt kubb og kastet hestesko, frisbee og annet som kan kastet og feiret to bursdager på forskudd med sporløype, leker, kake og risboller. Ja, helt himmelsk har det vært! Takk Gud for hytta! Og som pappa pleier å si: "Oppdal e den vakreste bygda i landet!" Enig med ham! Og som prikke nover i'en fikk vi besøk av misjonær Jorunn, som vi spilte kubb og et kort/brettspill med som jeg ikke husker navnet med. Og jorunn taklet det fint, selv om det var to kortstokker involvert. Veldig koslig! Og nå er det bare fire dager igjen til jeg drar! Gleder meg!!!!!!
Jeg reiser ALDRI alene!
Nå har jeg altså blitt offisielt misjonær. Jeg føler meg som en helt annen person!!!! Nei, det er vel strengt tatt ikke sånn. Men det var veldig flott å bli bedt for å love og bli lovt mye flott. En høytidelig innvielse med en flott påfølgende fest.
Men dagen før selve innvielsen, altså lørdag, hadde jeg og kvt-babesen (dvs beste venninner fra videregående) grillings sammen. Og da fikk jeg web-kamera og headset!!!!!! Men det aller fineste jeg fikk er den dere ser bilde av; en mappe å ha rundt halsen når jeg reiser til Mongolia: "Jeg reiser aldri alene, for Gud er med...." (og alle babesen i tanker og bønner). Og oppi denne mappen ligger det brev fra alle sammen som jeg ikke får lov til å lese før jeg sitter på flyet! Veldig koselig. Og de har i alle fall forsikret seg om at jeg kommer til å grine på flyet når jeg forlater moderlandet.
Ellers klarer jeg fint å fylle de fire tønnene jeg har anskaffet meg, noe jeg trodde var mer enn nok. Skal nok klare meg med de, men hadde nok ikke vært noe problem å fylle opp fler. Og for de som er bekymret for groprosessen i rompesprekken (les jorunn), så gror det endelig bra! Nå er det bare en åpning som et knappenålshodet (ikke rompehullet det er snakk om, altså), så er alt grodd! Jippi for det!
Og en beskjed til spesielt til Jorunn, etter som du er så glad i å spille kort; i dag har jeg fått en bok med masse forskjellig kortspill og kabaler i :)
Mor og datter-tur til Bulgaria
Da har jeg og mamma kommet hjem fra Bulgaria til flere tønner å pakke (for min del, da). Det har alt i alt vært en fin ferie. Startet litt dårlig, da mamms koffert kom frem ødelagt og det ble regn etter en halv time på en betalt seng på stranda den første dagen. Men herfra tok det seg bare oppover. Det fine med at det ikke var strålende vær de første dagene, var at vi kom oss en dag på shopping til Varna (shoppingen bestod i en lommebok til mor) og en spasertur neste dag langs strandpromenaden til nabolandsbyen Kranevo. Men de tre siste dagene var det finvær og strandliv. Litt desperat soling førte til solbrenthet etter en dag og litt tildekket soling de neste dagene (spesielt mammas lår).
Ellers ble mammas favorittrestaurant overraskende en plass med dansende kelnere (hvor dette bildet er tatt), hvor mamma for sin del gjerne kunne gått hver kveld. Men jeg ville også at vi skulle prøve litt frskjellig, som førte til at vi fikk klappet et slange på en annen restaurant en annen kveld. Til opplysning er Albena en oppbygd og inngjerdet ferieby, så kultur er ikke det store stikkordet der i byen.
Og i dag har jeg tatt de siste stingene. Hadde dessverre ikke grodd så bra som det burde, så i morgen fikk jeg beskjed om å ta med mamma nedover for å lære seg sårstell :)
Tønner, rømming fra regning og andre ting
Da har jeg endelig fått skaffet meg tønner! Blåe, store og fine. De er faktisk opprinnelig fra Mongolia og det har vært hestemelk i de. Det synes jeg lover bra. Så nå er det ingen unnskyldning for å ikke pakke mer. Og i går på dagen var jeg til en veldig flink optiker som fant ut både det ene og det andre, så sjøhaugen og sande optik (eller noe sånt) anbefales. Og så var jeg til frisøren. Gjorde litt sånn lure ting, så nå må jeg vel kanskje komme meg til tannlegen snart. Men i alle fall, var til en frisørlærling som brukte nesten to timer på meg! Så lenge tror jeg ikke jeg har vært til frisøren før, men det var riktig så koslig. Å nå ser jeg altså ut som en krysning av cleopatra og kikki sørum med siljes ansikt inni. Men ellers er jeg for så vidt veldig fornøyd :)
Senere på kvelden i går hentet jeg da disse tønnene, for så å dra videre å møte anne karin og solveig r (venner fra videregående ++). Det var veldig koslig på Bari, hvor antipasti anbefales. Og der kan du faktisk gå uten å betale! For det gjorde vi. I min forskrekkelse på vei hjem kom jeg på at vi bare gikk uten å betale. Og ingen stoppet oss, og vi kom ikke på det. Så da måtte jeg altså ringe tilbake og fortelle det hele og at vi gjerne ville betale. Men de virket minde berørt, så vi er kanskje ikke de første som gjør det? Hadde jo vært hyggelig med rabatt for ærlighet, men det fikk vi altså ikke. men tror fortsatt at ærlighet varer lengst.
I dag ble jeg vekket av en jounalist, John Lerli, fra Trønderbladet som ville intervjue meg (han ringte ikke tidlig, det er bare jeg som har ferie). Så da håper jeg jeg ikke sa noe galt. Og tønnene kom nok til sin rett på bildene. Hadde litt lyst å klive oppi de, men klarte å oppføre meg :) Ellers blir det da ikke nå bading i Bulgaria (dessuten viser værprognosene regn! :( ), da dama på labben syntes det var lurest å la stingene nederst på ryggen bli der en stund til. men heldigvis; ingen betennelse og bare velstand!
Senere på kvelden i går hentet jeg da disse tønnene, for så å dra videre å møte anne karin og solveig r (venner fra videregående ++). Det var veldig koslig på Bari, hvor antipasti anbefales. Og der kan du faktisk gå uten å betale! For det gjorde vi. I min forskrekkelse på vei hjem kom jeg på at vi bare gikk uten å betale. Og ingen stoppet oss, og vi kom ikke på det. Så da måtte jeg altså ringe tilbake og fortelle det hele og at vi gjerne ville betale. Men de virket minde berørt, så vi er kanskje ikke de første som gjør det? Hadde jo vært hyggelig med rabatt for ærlighet, men det fikk vi altså ikke. men tror fortsatt at ærlighet varer lengst.
I dag ble jeg vekket av en jounalist, John Lerli, fra Trønderbladet som ville intervjue meg (han ringte ikke tidlig, det er bare jeg som har ferie). Så da håper jeg jeg ikke sa noe galt. Og tønnene kom nok til sin rett på bildene. Hadde litt lyst å klive oppi de, men klarte å oppføre meg :) Ellers blir det da ikke nå bading i Bulgaria (dessuten viser værprognosene regn! :( ), da dama på labben syntes det var lurest å la stingene nederst på ryggen bli der en stund til. men heldigvis; ingen betennelse og bare velstand!
på tur med ho jorunn
Ja, da har jeg altså vært å besøkt Jorunn i Haltdalen i Holtålen kommune. Ser på det som en viktig del av forberedelse til misjonstjenesten. Som Jorunn har poengtert er det viktig å vite om hvor vi kommer fra for fremtidige samtaler i vårt nye land (i denne sammenheng Mongolia og ikke himmelen). Så da kjørte jeg til Jorunns barndomshjem. Riktig så koslig, var det. Fikk treffe bror, mor, far, onkel, tante inga og lille nevø, og se fjøset hvor fra driver som hobbybonde. Så skulle vi på sightseeing og opp til hytta. Og kultursensetiv som jeg var (lært det på Fjellhaug), så takket jeg ja til en snus. Det skulle jeg aldri ha gjort. For om den ikke ble svelgt, så kom den i alle fall opp igjen. Og med den alle de gode kakene som mor Ranøien hadde servert. Så aldri mer igjen! Ellers ble resten av kvelden veldig koslig på hytta til Jorunn. Og det var ikke så lett å ta bilde av Jorunn. hu er lit sky. Og jeg har ikke skjønt hvordan jeg skal få et bilde til å stå på denne bloggen, selv om det står originalt, så da ble det dette liggende bilde. Og til Indrebø; jeg bor i trøndelag fortsatt, så derfor blir det litt trøndesnakk fremover. Men om en måned eller to, så vil den tid være over. Hold ut frem til da!
google.no
silje ødegård, silje ødegård, silje ødegård, silje ødegård, silje ødegård, silje ødegård
Ja, dette er altså ikke selvdigging (eller kanskje det er det det er?), men når jeg søker på meg selv på google, så kommer ikke denne siden opp. Og det vil jeg jo at den skal gjøre. Ikke at jeg tror det er så mange som søker på meg (har fortsatt bena delvis planta på jorda), men om det er en ussel sjel som gjør det, så vil jeg at den skal finne meg (skrev han først, men skjønte at det kan feiltolkes). Akkurat som Jesus :) (uten sammenligning forøverig!)
Ja, dette er altså ikke selvdigging (eller kanskje det er det det er?), men når jeg søker på meg selv på google, så kommer ikke denne siden opp. Og det vil jeg jo at den skal gjøre. Ikke at jeg tror det er så mange som søker på meg (har fortsatt bena delvis planta på jorda), men om det er en ussel sjel som gjør det, så vil jeg at den skal finne meg (skrev han først, men skjønte at det kan feiltolkes). Akkurat som Jesus :) (uten sammenligning forøverig!)
kombi-klassen
Siden alle andre har lagt ut fine glansbilder av klassen vår, tenkte jeg det var på tide at sannheten for en gangs skyld skulle få komme frem. Her er altså kombi-klassen fra Fjellhaug i år, en riktig så trivelig gjeng. Og sangen "jag er inte sjuk, jag er bara svensk" får en renessanse ved dette bilde (se kvinnemenneske i gul genser!) :) ellers var dette en riktig då trivelig gjeng! Takk for en fint år!
sting fjernet
ja, da er altså de tre første stingene fjernet! Og det gjorde ikke vondt, ingen betennelse og alt ser bra ut. og idag har jeg foreløpig ikke dopa meg ned på forte, men har ikke vondt. Jippi! Gud er god!
tvilling fjernet!
Da er det gjort, forhåpentligvis for første og siste gang. I går var jeg å opererte bort tvillingen min, eller sakralcyste for sykepleier, leger og annnet fagpersonell. Var litt bråkjekk for jeg trodde jeg skulle få narkose og være i min beste søvn, men nei da! Her ble det lokalbedøvelse. Gikk faktisk ganske bra, men det er jo ikke en behagelig lyd å høre den elektriske kniven surre og gå. Og med rompa bar stod døra åpen og x antall mennesker var innom for å snakke med de som holdt på å skjære i rompa. Jo da, velkommen, stig på. The more, the merrier! Men alt i alt gikk det veldig bra. Litt øm øverst i rompesprekken med x antall sting, men det går nok bra. Doper meg bare ned på litt forte! Det som er skikkelig drit er at jeg ikke får bade når jeg og mamma drar til Bulgaria!!!!! Det var en skikkelig strek i regninga. Men, men, må man, så må man...