en lørdag formiddag
Slik ser en lørdag formiddag ut for min del. I alle fall denne lørdagen! I dag sov jeg nokså lenge (faktisk ikke lenger enn til litt over ni, men så lenge en våkner av seg selv og ikke ei vekkerklokke, så er det helt greit). Og siden da har jeg gjort en del "forefallent" arbeid i hjemmet. Det begynte med at jeg satte på en klesvask og så vasket dusjen med en svamp. Det er så mye rust eller noe rødt i vannet, så det ser litt skittent ut etter hvert. Det gikk forbløffende enkelt bort. Så la jeg endel klær fra zanzibar-ferien til håndvask (derav "forefallent", det er jo ei stund siden jeg kom hjem derfra). Og mens de lå til vask, satte jeg på bongo flavor (hip hop fra tanzania) og vasket skoene mine for hånd med svamp og tannbørste! Ja, etter tips fra søster Hege. Men der i huset er det hushjelpa som gjør det, da. Det er noe som sier meg at ei kinesisk hushjelp er litt flinkere og har mer utholdenhet enn meg på dette området. Det ble så jeg ga meg etter et og et halvt par. Orker ikke å vaske den siste skoa før jeg ser at det faktisk gir resultater. Men våren begynner altså å komme og da begynner det å bli på tide med vårsko. Og i de sitter fortsatt støvet fra sist høst. Jorunn lurte på om jeg gjorde det fordi jeg ville bli gift, da det er veldig viktig å ha rene sko her. Men strengt tatt måtte de skoene vaskes etter norsk standard også, og de kommer nok seg aldri opp på mongolsk standard. Skjønner ikke hvordan de til og med klarer å holde tøysko så rene!?! Ellers hørte jeg et bråk fra badet når jeg hadde satt meg for å skrive på bloggen. Det var sentrifugering på gang og maskina hoppet frem. Som jo er ltt skummelt når den står på ei opphøyning. Den har oppført seg veldig bra før, men nå måtte jeg altså stå vakt til den hadde gjort seg ferdig. Det gikk bra! Nå skal jeg spise litt lunsj; ostesmørbrød med pesto og oliven. Anbefales på det varmeste!
Ha ei fin helg!
Barnehjem, ballett og bygdebesøk
For tiden har jeg to uker med praktikum på skolen. Det vil si at jeg har to uker hvor vi besøker tre forskjellige steder. Dagen før forbereder vi spørsmål på skolen, dagen etter besøket snakker vi om det. Så ender det hele med en rapport og muntlig fremføring. Så langt har jeg vært på besøk på et barnehjem og hos en landsbyfamilie. Til uka skal jeg også besøke et tv- eller radioselskap.
Her er noen bilder av alle barna vi møtte på barnehjemmet. Det virket som et rimelig bra barnehjem. Det var katolsk og fikk sine midler fa Vatikanet, så det hjelper nok på. Det som var godt å se var at barna hadde håper og ville noe med livet sitt. De to jentene til venstre ville for eksempel bli sangerinne og matematikk-lærer, og de fleste hadde klart for seg hva de ville bli når de ble stor. På dette barnehjemmet var det 121 unger som bodde fra alderen 3 til 22. Hver dag vasket husmor 130-150 kg med klær! Heldigvis fikk hun hjelp av ungene til å stryke de. Og som de fleste mongolerne stilte barna velvillig opp til å synge både en og to og tre sanger.
På onsdag fikk jeg gleden av å gå på ballett. Første gang i mitt liv, og det var en stor opplevelse! Det var en koreansk gruppe som var her, og det var visst et internasjonalt opplegg rundt det hele. Jeg fikk gratis billett av ei koreansk som går på skolen min, så det var stas. Billettene kostet 150 kroner, som er blodpris her ute, så det var greit å få de gratis :) De var utrolig dyktige, hadde fantastiske kostymer og fin musikk. Så dette stykket skulle jeg unt mange å se! "Månen's fri" het stykket, fritt oversatt fra mongolsk/koreansk.
I dag har jeg vært på besøk hos denne familien med klassen min, som en del av praktikumen, Det vil si, mannen i midten og hun til venstre er gift. Hun til høyre er nabokona med datteren. De bor innenfor samme hasja (inngjerding). Ekteparet har to barn som bor til onkelen sin i en annen by hvor de går på skolen. Dette stedet var et nokså øde sted en og en halv times kjøring fra UB. 
Litt bilder fra besøket. Det første bildet er av fire ankelben fra geit eller sau. De bruker de å spille med, men de bruker de også til å spå. Husfaren kastet de hver dag for å se hvordan dagen ville bli. Ved siden av ser dere en liste over hvilken dag det blir, alt etter som hva du kaster. Jeg fikk to sauer og to geiter (alt etter som hvordan de lander er de enten sau, geit, hest eller kamel) og det betydde at det var en bra dag for forretninger. Desverrre inngikk jeg ingen forretning.
Det andre bilde er kyrene til denne bonden. Nummer to nærmest har som dere kan se en kort hale. Den har nemlig frøset og knekt av i løpet av vinteren. Au! Som Tom sa når han fikk høre det; "det gir en ny forståelse av uttrykket å fryse rumpa av seg!"
Neste bilde taler vel for seg selv. Slik ser jeg altså ut. Skulle gjerne hatt en hårklipp, men synes det er litt skummelt i dette landet. Og til deres forsvar, så er det visst veldig annerledes å klippe skandinavisk hår i forhold til asiatisk. Så har vi bilde av lærer Tyyl med datteren Mongoljinn. Mongoljinn hadde aldri før sett en ger, så mor syntes det var på tide hun fikk se hvordan landsbygda i Mongolia er. Så ut som hun trivdes godt, selv om hun var litt skeptisk til geitekillingen.
På vei hjem igjen tok vi opp tre soldater som stod ved veikanten. De skulle til byen. Og de sang en trall (spør du en mongoler, så synger han. Husk bare at han ber nok deg om å ta en trall etterpå). Lærerne forklarte at vi var utlendinger som studerte mongolsk, så de måtte snakke med oss. Heldigvis slapp vi jentene lett unna, for det virket som de var for sjenert til å snakke med oss. Så da snakket alle tre like så godt med den ene mannen som var med. Til stor lettelse for oss andre :)
kamelpoloturnering
Ja, i dag kom jeg meg altså på kamelpoloturnering :) Ikke med klassen, da de andre ikke hadde lyst, men i stedet dro jeg dit med alice og tom. Jeg ble vel ikke så veldig engasjert av kampene, da jeg ikke har peiling på reglene og dessuten måtte vi stå ganske langt bort fra banen. Det var politi over alt som passet på at vi ikke gikk for nær. Lurer på om de var redd for at vi skulle stjele kamelene? Putte en i lomma, liksom. Men det var ikke alle som var like strenge da. Det var uansett veldig gøy å være der å se. Det er jo en ganske spesiell sport vil jeg tro. Visstnok er det bare i Mongolia det finnes kameler med to pukler. Og Mongolia er det landet med flest kameler. Ganske kult. På norsk heter vel de med bare én for dromedar. Eller er det forskjell på dromedar og enpuklet kamel?
Etter hver kamp stilte lagene opp til fotografering. Så her er altså ett av de. Fikk dessverre ikke med meg navnet på dette laget, men staselige er de i alle fall!
Dette er et litt morsomt bilde, synes jeg. Vet ikke helt hvem disse guttene er, men. Uansett, det mest morsomme er for så vidt kamelene i bakgrunnen. De står rett ved kamelpolobanen og tønnene de har på seg står det et ølmerke på. Så det jeg lurer på er om de rett og slett har øl i tønnene og at utøverne går innom der mellom kampene for å få seg en støyt!? Så ingen som gjorde da, så mest sannsynlig er det bare reklame :)
Var den fin dag i frisk luft og med kameler. På kvelden var jeg til anita og jan tore og spilte settlers. Må vel skryte av at jeg vant to av tre ganger :)
barnetrygd
Ja, dette blir jo litt i forlengelse av forrige innlegg kanskje. Dette er da utsikten fra vinduet mitt. Om dere ser godt etter ser dere at det står masse mennesker i kø. De første begynte å komme før jeg stod opp og køen var slik frem til 7. Neste morgen var det på'n igjen, men ikke like mane mennesker og det ga seg tidligere. Vel, i går når jeg gikk hjem fra skolen, og nærmet meg dette, så spurte jeg ei dame hva det var. Barnepenger, sa hun. Så her står de altså i kø for å få utbetalt barnetrygden. Og det tok tid å stå i den køen. Både tv og politi var tilstede, så jeg vet ikke om dette var noe spesielt, eller om det kommmer til å være slik neste måned. Men her får man altså prøvd tålmodigheten sin. I alle fall om man er nordmann og bare vant til å få inn slikt på en konto.
By the way, nå har jeg forresten fått raskere internett. Det kom noen å slang ned en ledning fra taket og borett et hull i vinduskarmen min og vips så hadde jeg raskere internett :)
Stua mi!
Ja, her får dere altså ett bilde av stua mi. Sånn ser den da ut, ferdig møblert. Trives godt i den, jeg. Med litt bilder fra Zanzibar, så blir det riktig så koselig.
Å nå har jeg feiret kvinnedagen på selve dagen også. I går var det guttene i klassen som måtte undervise. Og lærerne hadde kjøpt roser og sjokolade til damene. I pausen fikk vi alle pizza, brus og kake, så det var ikke måte på. Så her er kvinnedagen virkelig en festdag. Når jeg gikk til skolen den morgenen fik jeg nesten følelsen av å gå ute tidlig en 17.mai-morgen, bortsett fra at jeg ikke hørte noen sure blåseinstrument som holdt på å varme opp. Det var nesten ingen folk eller biler i gaten. Og når jeg gikk hjem så jeg stadig vekk menn på vei til damene sine med blomster og gaver. Var ikke ute på kvelden, men det var visstnok fult på de fleste restauranter. Det er jo mannen som skal ordne med mat, og da er vel det enkleste å gå på restaurant ;)
Ellers har jeg i dag fått bekreftet at flybilletten hjem i sommer fikk jeg som jeg ville. Stod på venteliste til å reise senere tilbake, og det fikk jeg. Så nå kommer jeg til Trøndelag 21.juni og reiser igjen 15.juli. Så da går jeg glipp av Nadaam, nasjonaldagen her som er 11.juli, men det får jeg vel oppleve en annen gang. Kommer nok for det meste å være i Klæbu og Oppdal, så da må dere si fra om dere er i nærheten.
En annen gledelig ting har også skjedd i dag; jeg har fått kabel-tv. Eller, det vil si at jeg har fått tv i det hele tatt. Før har jeg ikke hatt noen kanaler, men bare brukt den til å se dvd. Men nå har jeg altså over 50 kanaler! Mest russisk og mongolsk, men også litt koreansk, fransk, tysk, engelsk og arabisk. Planen er selvfølgelig at jeg skal se mest mulig på mongolsk tv for å lære!
Jeg har også begynt å trene på et treningsstudio, som er en bragd i seg selv. Har jo litt fobi for slike plasser. Men det hjelper litt på når muskelbuntene som presser jern (?) hører på ballader. Jeg går på gruppetimer der, da. Har kjøpt meg et månedskort, så får vi se etterpå. Fortsatt ikke kommet noe lenger på volleyball-fronten, da.
Ja, ja, da skal jeg rydde litt i leiligheten og vaske ullundertøy (ikke for hånd, nei). Det blir visst fortsatt bruk for det litt fremover.
fra kinoen til parlamentet til kvinnedagen!
Litt tilbake i tid. Vi har hatt besøk av lege Oddvard som kommer hit med familien sin til sommeren for å bli i alle fall tre år. Veldig koselig fyr. Og enda koseligere ble han når han spanderte middag på oss :) Jeg var for en gangs skyld litt tidlig ute, da jeg trodde det var fem vi skulle møtes. Men så var det halv seks. Og en del andre kom litt for sent, så vi begynte vel ikke å spise før nærmere seks. Og kvart over sju skulle jeg på kino, så det var bare å hive i seg den herlige maten; mongolsk barberque (som jeg ikke helt skjønner hvorfor er mongolsk). På kino møtte jeg Onoroo, ei mongolsk venninne. Vi skulle se en amerikansk film; "A night at the Museum". Det viste seg at den var dubbet til russisk og med mongols tekst! Så jeg forstod ikke så veldig mye av dialogene. Samtidig begynte magen å jobbe! Den var ikke helt fornøyd med maten jeg hadde spist litt tidligere. Så der satt jeg, konsentrert for å ikke MÅTTE gå på do og for å forstå mest mulig. Det bar rett hjem etter kinoen, og heldigvis var det noe forbigående.
I går var jeg så "heldig" at jeg var blant de utvalgte studentene som fikk besøke parlamentet på Studentdagen. Det var utstilling og så et diskusjonsforum med president, ministere og ei dame fra FN. Og studentene kunne stille spørsmål. Og før dette, var det snorklipping i forbindelse med åpningen av utstillingen som noen av studentene hadde laget. Heldig i hermetegn, for det er jo veldig stas å få besøke parlamentet, på innsiden. Og ikke minst å se presidenten live. Og det var nok flere av de mongolske studentene som var misunneluge på oss. Men da i hermetegn, fordi forumet var en og en halv time forsinket. Så det satt vi og ventet og ble mer og mer sultne. Og det var veldig varmt der også, så når de først startet, så var vi ganske trøtte. Og så er det jo litt vesentlig at jeg ikke forstod så mye av det som ble sagt, så dermed mister man interessen litt. Men jeg kan opplyse om at mens presidenten snakket var det ca 20 telefoner som ringte. Noe må man jo holde seg opptatt med, så jeg telte telefoner. Akkurat som jeg og Ranveig telte hvor mange ganger Lianes slikket seg på overleppa når han talte på et påskemøte på Thyve bedehus på Oppdal når vi var små :) Og jeg tror det var flere ganger enn det ringte telefoner!
Og i dag har jeg altså vært på et tre timer langt møte i ei kirke til ære for kvinnnene. Kvinnedagen nå på torsdag er en stor dag her i Mongolia. Mongolerne liker å feire, så de bruker en hver anledning til det. Jeg vet ikke om det er slik fortsatt, men før hadde i alle fall alle kvinner fri på denne dagen. Nå ville kanskje for mye stoppet helt opp om alle kvinner skulle ha fri. Men i alle fall, jeg og Sissel dro til kirke nr 1 i byen for å være med på et tverrkirkelig arrangement for kvinner. Når vi kom dit stod det menn og gratulerte oss med dagen, ønsket oss velkommen og gav oss en bok og en rose hver. Så var det lovsang, tale, forbønn med fokus på kvinner. Kirka var stappfull. Jeg er dårlig på tall, men i alle fall langt over 500. Skulle ønske jeg hadde med fotoapparat, så jeg kunne tatt bilde. Jeg satt ved siden av ei gammel dame, som jeg gjerne kunne adoptert som bestemor. Hun klappet og sang med på alle sangene, strekte armene i været og lovpriste Gud. Skal sies at hun ikke alltid klarte å klappe fort nok, men hva gjør vel det? Hun klaget i alle fall ikke over at musikken var for høy (noe jeg synes) eller for bråkete! Og når vi skulle hilse på hverandre ga hun meg en skikkelig god klem. Slikt varmer. En sånn klem som det føles at hun ikke vil slippe deg, på en god måte. Vel, det var i alle fall stort å få være med på et arrangement med unge og gamle, på tvers av kirkene her, hvor vi sammen kunne be og lovprise Gud.
Ellers er det fortsatt vår her, men det har igjen blitt kaldt. Så nå ligger det på minus 20. Kulden gjør ikke så mye, men forurensingen var fyringa skulle jeg gjerne vært uten. Det har vært herlig de ukene det nå har vært mildere og vi har sluppet den.
klorhexidin på øyene!
Neste morgen gikk det gullende godt og det virket som vi hadde vært riktig så smarte. Men så, ti minutter etter at jeg hadde tatt de på, begynte det å svi nå inni granskauen (det var faktisk en granskau rett utenfor, som er ganske sjelden her). Så da var det bare å se seg tapt, og ta ut linsene. Og det fortsatte å svi, så man måtte skylle med vann. Det syntes i alle fall sykepleieren var lurt, og jeg er nok enig. Så da skyldte vi tre ganger før vi ga oss, og jeg så ut som jeg hadde vært i tre begravelser på rad. Men så gikk det seg til og jeg kunne ha en hyggelig dag med briller i stedet.
Når jeg kom hjem på søndag vasket jeg linsene og la de i vanlig linsevæske, i håp om at de skulle bli bra. Nesten morgen tok jeg de på og de virket overraskende nok fine. Morgenen var fin, jeg gikk til skolen, timen startet, jeg fortalte hva jeg hadde gjort i ferien. Men så begynte det å svi igjen! Prøvde å gjøre som en av lærer'ne på ungdomsskolen å rense de i munnen, men de var like ille. Så til slutt måtte jeg bare ta de ut og gå i halvblinde. Silje betyr jo tross alt "blind", så det passet jo bra sånn sett.
Men lærdommen er altså; ikke bruk klorhexidin til linsevæske! Det funker ikke....
Nok en kul :(
Men helt til slutt, er det noen som har noen råd hva jeg kan gjøre for å slippe å få alle disse betente kulene? Råd mottas med takk!
Strikkeklubb!
Tenkte jeg bare skulle legge inn et bilde av jentene som kom på strikkeklubb i går. Hadde det på en annen dag enn det som er vanlig, så da var det visst bare mongolerne det passet for. Og så er det jo fortsatt litt tsagaan sar som folk er litt opptatt med, da. Men de mest trofaste mongolerne stilte opp; fra venstre Onroo, som er litt hushjelp til Haugs, Oji og Zaya. De to sister er søstre. Og om dere synes at alle asiater ser likedan ut, så kan dere i alle fall se på dette bilde at mongolerne er veldig forskjellige. Ble ikke så mye håndarbeid på strikkeklubben denne gangen, men koslig å se jentene igjen.
Tsagaan sar, dag 3; besøk av naboene
I morgen skal jeg begynne å "jobbe", så det blir jo spennende. Første dag med prosjektet mitt!
tsagaan sar, dag 1; bursdagsfeiring!
Dag 1 av tsagaan sar ble vel mer preget av frankrike/sveits enn mongolia. Var nemlig på bursdag til Edith fra Sveits (men som har bodd de siste 7 årene i Frankrike) som sitter i midten på bilde. Til venstre er Jeff som går i klassen min. Fra Amerika og gift med Shauna som dessverre var syk. Til høyre er Toshiko fra Japan. Vi går alle sammen på den samme spåkskolen. Tenkte det var koselig å legge ut ett bilde av de slik at dere kan se de for dere når jeg snakker om de igjen senere.
Aller først må jeg bare si at jeg hadde skikkelig vårfølelse når jeg gikk til bursdagen. Det var bare minus 2, sol og nesten all isen på gata hadde smeltet. I gatene var det ganske få biler, men mange folk som var på vandring fra hjem til hjem i finstasen sammen med familien sin. Så ganske så koselig ut, egentlig.
På bursdagen hadde vi crèpe, som for min del var en ny erfaring. Det er små, tynne pannekaker som vi fyller med det vi vil. Både av salt og søtt. Så det var mye å velge mellom; kjøtt, sopp, forskjellige oster, banan, ananas, fersken, kokos, sukker, sitron, peanuttsmør, nutella og is. Så da kan man jo spise en stund :) Etterpå så vi Amelie, som er både min og Edith favorittfilm. Jeff hadde ikke sett den før, men klarte å holde seg engasjert i de stille partiene av filmen ved å se på fargesammensetningene som vi så varmt på forhånd hadde snakket om. Edith er forresten veldig kunstnerisk av seg og har laget et kjempefint smykke til meg med tovede kuler på! Og som dere sikkert kan se, så hadde duken og dekorasjonene på bordet glidd rett inn i Amelie.
Hjem igjen tok jeg taxi med ett kjærestepar som var ut på kjøretur og sang med på engelsk musikk de hørte på :)
tsagaan sar, dag 1; bursdagsfeiring!
Dag 1 av tsagaan sar ble vel mer preget av frankrike/sveits enn mongolia. Var nemlig på bursdag til Edith fra Sveits (men som har bodd de siste 7 årene i Frankrike) som sitter i modten på bilde. Til venstre er Jeff som går i klassen min. Fra Amerika og gift med Shauna som dessverre var syk. Til høyre er Toshiko fra Japan. Vi går alle sammen på den samme spåkskolen.
Aller først må jeg bare si at jeg hadde skikkelig vårfølelse når jeg gikk til bursdagen. Det var bare minus 2, sol og nesten all isen på gata hadde smeltet. I gatene var det ganske få biler, men mange folk som var på vandring fra hjem til hjem i finstasen sammen med familien sin. Så ganske så koselig ut, egentlig.
På bursdagen hadde vi crèpe, som for min del var en ny erfaring. Det er små, tynne pannekaker som vi fyller med det vi vil. Både av salt og søtt. Så det var mye å velge mellom; kjøtt, sopp, forskjellige oster, banan, ananas, fersken, kokos, sukker, sitron, peanuttsmør, nutella og is. Så da kan man jo spise en stund :) Etterpå så vi Amelie, som er både min og Edith favorittfilm. Jeff hadde ikke sett den før, men klarte å holde seg engasjert i de stille partiene av filmen ved å se på fargesammensetningene som vi så varmt på forhånd hadde snakket om.
Så hjem igjen tok jeg taxi med ett kjærestepar som var ut på kjøretur :)
Tsagaan sar!
Men tsagaan sar er altså en familiehøytid slik som jul er hjemme i Norge. I dag er første dagen, og da går man på besøk til de eldste i familien. Man skal da spise så mange båts (mongolske saukjøtt-dumplings) man klarer og utveksle gaver. Litt usikker på dette, for folk svarer så forskjellig. Men den som kommer på besøk skal gi penger, gave m/penger, gave u/penger eller bare noe godteri (alt etter som hvem du spør), og så skal verten gi deg gave når du går. Dette er en fest tre dager til ende med masse båts-spising og besøk for mongolerne sin del. Jeg skal på besøk til to av lærerne mine i morgen, så det blir jo spennende. Skal prøve å huske kamera, så dere får se.
Ellers ser jeg at det er tsagaan sar når jeg ser ut av stuevinduet mit. Ser folk som er på vei fra eller til besøk. De eldste har på seg de tradisjonelle deelene, og noen har tradisjonelle pelsluer, ungdommene har på seg fine dongeri-bukser, mens småjentene har finkjoler på. Midt i det koselige synet får jeg også øye på en som ikke har kledd på seg finstasen, men som klatrer ut av ett hull i bakken. Der bor sikkert han. Litt senere kommer han tilbake i sine svarte og skitne klær og klatrer ned igjen. Jeg føler meg veldig hjelpesløs når jeg ser sånn. Særlig nå i høytiden. Han vet at andre går på besøk til hverandre, spiser god mat og får pakker. Men dagen hans er sikkert like vanskelig som alle de andre dagene i løpet av ett år. Skulle gjerne gått på besøk til ham, men hva skal jeg si? Og hjelper det? Dessuten er det litt skummelt og det virker som han har en hund som holder vakt...Vel, det føles som en litt enkel løsning, men foreløpig kan jeg i alle fall ikke gjøre noe annet enn å be for han...
selvmedlidenhet!
Men egentlig så syntes jeg at det var greit at hun ikke kom. Faktisk når hun var en halvtime for sen, så begynte jeg å be til Gud om at hun ikke måtte komme i det hele tatt. Og grunnen til det var jo blant annet at jeg skulle få besøk, men også at jeg holdt på å bli syk og ikke hadde masse energi til å snakke mongolsk. Så det passet meg egntlig fint.
Og i dag har jeg blitt helt syk. Med feber og hoste så fæl at jeg lurer på om lungene snart kommer ut. Men har ikke sett noe til de enda. Og jeg er jo oppegående nok til å skrive på bloggen, så da er det vel ikke verst. Men er det ikke typisk! Nå som jeg har besøk og det hele. Ja, det er forresten Kvams, Anna og Jorunn som er på besøk. Anna og Jorunn bor som vanlig her hos meg.
I dag har jeg ligget på sofa'n mens besøket har inntatt byen. Så ble jeg med ut for å spise middag i håp om å klare å gå på konsert. Men jeg var fornuftig å gikk hjem. Mens jeg lå her på sofa'n fikk jeg melding av Alice; "Konserten er en kulturopplevelse....Mye fete dresser og frekke kjoler, røyk, falsk snø og minifyrverkeri på scenen. Bedre blir det neppe!" Så det hadde jo vært gøy å være der. Men jeg får vel være fornuftig, holde meg inne og prøve å bli frisk. Litt synd på meg selv synes jeg selvfølgelig. Ellers var billettene til konserten en opplevelse i seg selv. Umulig å miste de, da de var på størrelse med Adresseavisen!
tilbake til hverdagen
Ellers har jeg i dag fått meg språkhjelper! Det er jeg veldig fornøyd med. Ei skjønn jente/dame (når går man egentlig over fra å være jente til å bli dame? linda børud synger om overgangen til å bli tenåringe, men det kommer vel en del etter det...) Men uansett, hun skal komme hjem til meg hver fredag klokken tre for å snakke med meg i en time (ok, helt enig i at fredag ettermiddag ikke er den beste tiden, men det var da det passet best for henne). Hun snakker ikke noe engelsk, så det blir spennende.
Mandag var jeg på bibelgruppe. Det kom ti mongolere, så da var det ganske fult hjemme hos Foldøy. Og fire av de var nye, så det er jo alltid spennnende. Vi hadde en fin samtale om den rike mannen som Jesus ber selge alt for å få evig liv, hvor han bruker bilde om at det er vanskeligere for en rik mann å komme inn i himlen enn det er for en kamel å komme gjennom nåløyet. Det fantastiske er jo at alt er mulig for Gud. Ganske rart å tenke på at om han vil, så får han den kamelen gjennom nåløyet! Lurer på hvordan det hadde sett ut!
lenge leve air china!
et smil er gull verdt!
Utenfor en oppgang litt lenger bort er det ofte en gammel mann som står. Ansiktet er gammelt, skittent og grovt. Klærne er skitne og han har bare 1 og en halv fot. Så han går med krykker. Jeg har prøvd sånn halvveis å smile og hilse litt på ham før, uten hell. Når jeg gikk hjem fra butikken i dag, så møtte jeg på noen av de andre utlendingene som bor i samme oppgang som meg. De fleste smilte høflig og hilste. Så litt lenger bort kom jeg forbi denne mannen. Jeg prøvde meg med ett lite smil. Så får jeg ett stort smil tilbake og en hilsen "sæn bain nå?" (vel og merke hjemmelaget lydskrift!). Og jeg hilser tilbake og smiler enda litt mer. Det var ikke mer som hendte, men du, så koselig det var. Gikk å storsmilte resten av veien hjem, jeg. Så nå skal jeg i alle fall ikke nøle med å hilse neste gang jeg ser han!
God jul!
Da vender jeg snuten nordover i morgen tidlig for å feire jul med Kvams og Jorunn i Darhan. Har åpnet noen gaver nå i kveld for å ikke drasse med meg så mye. Så tusen takk for fine duker, te, gryter, lommelykt o.l. Og tusen takk for den fine engelen, Mia. Men jeg har fortsatt noen igjen å åpne, da! Og en må tradisjonen tro åpnes julemorgen. Og Jorunn har fått "Tre nøtter til Askepott"! Jippi, da får jeg sett det i år og :)
Men det jeg ville si var; GOD JUL! Ønsker dere alle ei velsignet og fredfull jul.
Så setter jeg snuten mot Hong Kong, Zanzibar og Beijing etterhvert, men forhåpentligvis dumper jeg borti noe nettverk der og :)
forelsket!
Beklager og kanskje måtte skuffe noen, ja ikke alle gutter som måtte være hemmelig forrelsket i meg, men mamma, tantebarn og alle andre som ber til høyere makter for at jeg skal finne min make. For det er nok ikke en mann jeg snakker om. Nei, det er Ulaanbaatar. Tro det eller ei. Men jeg har hatt nok en dag hvor jeg har gått nedover gaten smilende, ja, til og med nesten fnisende (fagpersoner vil definitivt si at jeg fortsatt er i turistfasen!). Kanskje har det noe med at jeg har vært innendørs to dager og at det var fantastisk å gå i byens gater igjen. Og himmelen var blå, sola skinte, ikke var det for kaldt og jeg kjente nesten ikke noe til forurensingen. Jeg gikk nedover mot byen, på vei til å kjøpe julegaver, Og jeg kunne ikke la være å smile; av den ene grunn at jeg bor i Ulaanbaatar. Og i og med at jeg tenkte på at jeg sikkert så ganske rar ut der jeg gikk alene nedover gaten, smilende, begynte jeg også å le litt for meg selv. Og de rundt meg tenkte nok at denne utlendingen er nok litt rusa, mens jeg for min egen del lurte på om Gud gjorde meg litt rusa. For her gikk jeg smilende, lykkelig over å få være i Ulaanbaatar :)
Selvfølgelig er det ikke alt som er rosenrødt i en forelskelse. I dag så jeg for første gang ei lita jente klatre opp av et kumlokk. Det er hvor hun bor for å holde varmen gjennom vinteren. Og jeg måtte vente lenge for å kunne betale dorullen min fordi det var en full mann som skulle kjøpe enda litt mer alkohol. Og så blir jeg litt trist når jeg ser de som står rundt med telefoner. Vet ikke om jeg har grunn til å bli trist av det, om de virkelig er de som er nederst på rangstigen, slik jeg føler det. Kanskje er det bare mine fordumsfulle tanker. Men i dag så jeg en som stod ved telefonen sin, skitten, tydelig kroppsspråk som sa at han frøs og i anskitet var det ingen glede å spore... Så håper jeg bare at Gud bruker noen til å spre gleden til ham også.
Men tross alt dette som er trist her, så er jeg forelsket!
oppkast, hoste og menssmerter på en dag! herlig!!!
Følte meg litt uggen på skolen i dag. Har hosta og vært forkjøla i noen dager, så immunforsvaret er kanskje litt nede. Uansett, på vei hjem fra skolen følte jeg meg bare verre og verre. Men kom meg mer eller mindre helskinnet hjem. Og heldigvis virket heisen som stod når jeg gikk til skolen i morgest.
Kramper i magen ble verre og verre, og det hjalp ikke på at jeg ikke hadde spist noe i løpet av dagen (ganske vanlig, for så vidt. kan man velge mellom å sove fem minutter ekstra eller spise, sover man). Så jeg tok to tygg av et knekkebrød og kastet innpå to naproxen og slang meg på sofa'n. Syntes forferdelig synd på meg selv, men verre skulle det bli. For etter ca ti minutter så måtte jeg spy! Jeg kunne jo for så vidt være glad for at jeg ikke hadde spist i løpet av dagen, for da var det ikke så mye som skulle ut. Men uansett, vondt i magen gjorde det fortsatt, så det var bare å prøve å ta smertestillende på nytt etterpå, med så lite drikke som mulig. Etter ti minutter skjedde det samme igjen. Så da tenkte jeg det var best å rådføre seg med lege, før jeg hev innpå med mer smertestillende. Og lege målfrid og per mente det var best å vente litt å se. Så jeg sovnet i halvørska på gulvet under bordet ved spybøtta mi (som jeg for så vidt ba til Gud om at jeg måtte få gjøre. Ikke akkurat ved spybøtta, men sove slik at jeg slapp å kjenne på det). Etter en halvtime våknet jeg igjen. Slang innpå to smertestillende til, da jeg fortsatt hadde litt vondt og det virket som magen ville tåle det. Siden da har det gått meget bedre, selv om jeg tror jeg kanskje har litt feber. Og hoster gjør jeg fortsatt, da!
Men uansett, dette gikk rimelig fort over. Heldigvis! Men det er ganske mange som er syke og slitne for tiden blant de norske her. Så for dere som ber; vennligst be om at vi må få holde oss friske. Og særlig barna! Takk!
julepakker og fløte
Så etter at jeg hadde klart å stå opp ett par timer senere, og hadde vært på Mercery (innendørs matmarked) og kjøpt fløte som jeg hadde bestilt dagen før (fløte er nemlig en sjelden vare her, men som jeg nå har oppdaget at jo er i nesten all julebakst!), så bar det til postkontoret. Syntes det var litt skummelt, for har aldri vært der før og har jo hørt litt skrekkhistorier fra Darhan. Men heldigvis var det et lyst å koslig postkontor med lite folk. Selv om det første mannen jeg spurte var feil mann og ikke smilte noe særlig, så kom hun dama som hadde snakket med meg på telefonen. Og hun hentet pakken min! Selvfølgelig måtte jeg åpne pakken, slik at de kunne se innholdet. Men som forventet var den jo full av innpakkede julegaver. Så jeg ba innstending inni meg om at jeg ikke måtte åpne de. Tenk så stusselig det er å åpne julegaver på postkontoret, da. Så Gud hører, og heldigvis slapp jeg å åpne de. Men han ville ha penger (en annen mann som har ansvaret for slikt enn den dama som hentet gaven). Mistenksom som jeg er, tenkte jeg at det kanskje var penger han ville ha for at jeg slapp å pakke opp gavene, sånn under bordet liksom. Og slikt vil jeg jo ikke være med på (selv om det var snakk om 12 kroner). Men da jeg så at hun ved siden av meg også betalte ble jeg litt betrygget. Men ikke helt sikker enda, så jeg ga pengene og spurte etter kvittering. Og det var han villig til å gi meg, så da er jo alt som det skal være :)
Vel hjemme pakket jeg ut. Og det var MANGE pakker. Tusen takk, mamma og pappa! Og gaver fra tantebarn. Og kort fra tantebarn og mamma og pappa hvor det stod at de savner meg, fikk meg selvfølgelig til å gråte. Savner jo de og. Men det er jo bare sunt å gråte litt når man ellers stort sett har det veldig bra. Går ofte på gaten og smiler fordi jeg er fornøyd med livet og hvor jeg er :) Men det skal jo bli rart med den første julen uten familie, da. Heldigvis skal jeg treffe søster med familie tredje juledag i Hong Kong, så det blir bra.
Må ærlig innrømme at jeg allerede har pakket opp en gave! Den ble sånn delvis revet opp på postkontoret. Det så mistenkelig ut som et stretch-laken, som passetr veldig bra, ettersom jeg hadde tenkt å skifte på senga i dag. Siden jeg bare har ett dobbelt stretch-laken fra før, har jeg pleid å sove ei natt i sovepose når jeg har skiftet på senga, men nå blir det andre boller ;) Og sjokoladeadventskalenderen er på plass, sendt i posten av mamma. Er nok noen fordeler med å være minstemann i søskenflokken og ugift ;)
snø og pepperkaker
Nå i kveld når jeg gikk hjem, så hadde jeg tenkt å ta en taxi hjem. Men lyden av snø som knaket under selskinnskoene mine når jeg gikk, fikk meg til å gå hele veien hjem. Som gjorde at jeg på vei hjem fikk kjøpt meg internettkort på en butikk like ved her. For de har nemlig vært litt mangelvare i det siste.
Men dessverre ble nok turen litt i det kaldeste laget for melisen på kakene, for den hadde smittet av på hverandre og lignende. Men jeg plukket ut de som så best ut og har nå hengt de opp i vinduet ved siden av julestjernen og over den provisoriske adventslysestaken min. Så nå er det pyntet i lilla for advent!
I morgest sa jeg forresten ha det til Marjan, som flyttet tilbake til England. Var jo litt trist, men får håpe hun kommer snart tilbake...
Martin bakemester
Da har nok en helg gått og vi har faktisk feiret første søndag i advent! Vi har ikke noe snø her, men hører rykter om at det er dårlig med det i Norge og, så da er det vel greit. I helga var skolen i Darhan på UB-tur, og da fikk jeg besøk av Martin Heggdal på 5 fra Darhan. Så når jeg var ferdig på skolen gikk vi først på restaurant med Anna Tørset før vi gikk hjem for å bake. Og Martin var til veldig god hjelp, både til å måle, tømme, røre, smake og til å springe på stua for å spørre etter ekspertråd hos Anna. Så da baket vi boller og eplekake som vi tok med på familiesamling på søndag. Etterpå ble det bygging med klosser, mens vi voksne drakk kaffe (mamma rakk akkurat å komme i tide til kaffe'n). Heldigvis lånte Martin kameraet mitt og sprang litt rundt og tok bilder. Når jeg skulle se på bildene, hadde han tatt bilde av stekeovnen med boller i. Så da kom jeg akkurat på de i tide. Hvis ikke hadde de nok blitt rimelig svidd, ja.
På lørdag var jeg på besøk til læreren min. Det var veldig koslig. Vi lærte å lage "håssår"; innbakt og frityrstekt-lik greier med forskjellig fyll (blant annet fettet fra halen til sauen, som visstnok skal være det beste man kan få), og spille mongolsk spill med ankelbenene til sauene. Jeg gjorde det ganske bra til å være utlending, tror jeg.
På lørdagskvelden tenkte jeg, Jorunn og Sebastian (ettåring) at vi skulle prøve ut bowlingen vi hadde hørt rykter om. Vi dro til det området vi hadde blitt veiledet, men kunne ikke se noen bowling, og besøket fra Darhan begynte å fryse veldig. Spurte noen og de sa det var i andre etasje på Liza nightclub. Vi gikk opp, men der var det bare en streng vakt som ristet på hodet når vi sa bowling. Så da tenkte vi kanskje at kino var tingen, men nei da, i kveld var det ingen filmer på engelsk. Så gikk vi videre til et hotell for å spille biljard, men det var selvfølgelig, ja, stengt! Så gikk vi til Dave's Place, en engelsk pub, men der var det bare fire stykk som så på fotball. Da var Sebastian så kald at vi tok taxi til Irish Pub som var mindre enn en km unna. Taxi-mannen overprisa ganske mye for den turen, men det fortjente han nesten når utlendinger er så dumme at de tar taxi så kort ;) Men da ente vi altså opp på Irish Pub hvor et lokalt rockeband med en Ozzy Osbourne-look alike var vokalist. Musikken var vel egentlig mer som danskebåten, men det var riktig så koslig og deilig å endelig få i seg varmen.
Søndag hadde vi stor familiesamling med folk fra både ub og Darhan. Der fikk vi spise mye god mat, snakke sammen, høre fra Guds ord og be sammen. Det er godt å ha litt slikt fellesskap på morsmålet her...
(denne skulle vært postet for noen dager siden, men plutselig var det litt vanskelig å få tak i internettkort...)
min såkalte innflyttingsfest!
Da skulle jeg vel egentlig gått å lagt meg, men føler kallet til å skrive litt på bloggen. Ei stund siden sist. På fredag hadde vi avskjedsfest for Marjan, innpakket som min innflyttingsfest. Det lønner seg å late som man har innflyttingsfest, for da får man gjerne gave fra den ene personen som ikke vet at egentlig festen er til ære for den selv. Så da fikk jeg en veldig fin plante :) Litt utpå kvelden ble det tatt bilder og ønsker ble ytret om at de skulle legges ut på bloggen. Så her kommer ett. Bak fra venstre Juuso (MAF-pilot), Marjan som snart dessverre flytter hjem, Alice og Tom Høye (NLM-misjonærer). Og de som kjenner meg ser at smilet er falskt ;) men det var hyggelig likevel. Og vi hadde tapas-aften med mye god mat. Så jeg har fortsatt innflyttingsfest til gode, Jorunn!
Ellers måtte jeg forferdelig tidlig opp neste morgen for å hente noen norske gjester på flyplassen. Før det hadde jeg faktisk min første telefonsamtale for å sjekke at flyet deres var i rute, som det jo var. Resten av dagen gikk med til sightseeing, shopping og restaurantbesøk med gjestene, som kommer fra forskjellige skoler i Norge som har Mongolia som misjonsprosjekt.
I dag er det selvstendighetsdagen til Mongolia. De feirer det ikke noe særlig, men det var i alle fall bryting på brytepalasset, og det var ganske gøy. Så i dag fikk jeg oppleve nasjonalsang, strupesang og hestefele og tradisjonell bryting. Og når følge mitt tok turen hjem begynte nabodama og snakke med meg, for hun ville gjerne øve seg på engelsk (som gjør sitt til at jeg ikke får øvd meg på mongolsk). Og hun skulle sannelig til Sverige en tur snart. Verden er ikke stor. Og denne brytingen er ganske gøy. Det er nesten slik som når vi lekesloss som barn, det er om å få den andre ned i bakken. Virker som du kan gjøre det meste, bare ikke slå, sparke, klore, bite, lugge. Så det høres jo ut som en real fight mellom venner. Og det er mange par som konkurrerer samtidig utpå gulvet, nesten som kunkurransedans (kommer ikke på hva det heter). De har på seg små truser og bolero-lignende jakker i blå eller rød og tradisjonelle boots og hatter. Hattene tar de av før de begynner å bryte, da. Og før og etter de sloss, så danser de rundt noen dommere og ett flagg som noen ørner. Ganske feminint, egentlig, nesten som noen ballerinaer. Men det er vel for så vidt det eneste feminine med denne sporten. Så det gjør det til en litt komisk sammensetning for en stakkar nordmann. Men det var en veldig gøy opplevelse.
Men nå må jeg vel gå å legge meg. Nå har foten min blitt bra og, så i morgen skal jeg gå til skolen igjen. Det blir bra.
prison break og bibelgruppe
Ja, det var det dagen i går var fylt av. Som sagt har jeg blitt hektet på Prison Break, så får og etter bibelgruppa i går satt jeg klistret til tv-skjermen (for de som eventuelt blir litt bekymret, så tok jeg meg tid til å forberede bibelgruppa...). Men det jeg lurer på er om det er flere sesonger av den serien? Eller hvor mange episoder det er? Den siste jeg har og som jeg har sett er episode 22, tror jeg. Hvis det er slutten, så blir jeg skuffet. For det var en veldig åpen slutt og jeg har ikke peiling på hvordan det går med de forskjellige karakterene (utennom de som er død, da). Så om noen kunne hjelpe meg med dette, blir jeg glad. Uten å røpe hva som skjer, selvfølgelig. Men bare så jeg vet om jeg må lete etter noen flere episoder, eller en ny sesong eller hva som skjer...
På bibelgruppa i går snakka vi om når Jesus vekker opp Lazarus fra de døde (John.11). Veldig spennende. Godt å se at Maria og Marta veksler mellom hvem som er sterke i troen. Gud viser oss at det er menneskelig å ikke alltid være like sterk. Og synes også det er godt å bli mint på (en fin kristen klisjé!) om at det iblant kan virke som om Jesus ikke svarer, men at han bare svarer til en annen tid enn det vi forventer. Og selv om det virker håpløst for oss, så har Gud løsninger og svar. Og at han gråter med oss når vi har det vanskelig. Ja, det er mye bra i den historien :) Og tenk å se en som stod opp fra de døde, etter å ha vært død i noen dager. Det må være en ganske sprø opplevelse. Lurer på om det vistes på kroppen hans at han hadde vært død eller om Jesus gjorde han helt frisk og rask med en gang...
En gladnyhet i dag er at jeg har solgt kjøleskapet mitt. Fikk solgt den til ei mongolsk venninne. Så det var jo bra. Var noen andre som trengte det, ja, Anne Karin :) Dessuten har jeg kost meg med norsk dajmsjokolade i går og i dag. Tusen takk, Ingrid! Noen her ute er veldig flinke til å spare på godsaker de får fra Norge. Tar en liten bit nå og da. Slik er nok ikke jeg, så den sjokoladen er nok spist opp innen et par uker...
Til helga får jeg besøk av Jorunn og Kjersti fra Darhan :) Hele familien Kvam kommer visst nedover, men hører rykter om at Kjersti for det meste skal ha ei jentehelg med oss! Så får Gjermund kose seg med barne. Det blir bra :)
Innebandy
Dette har jo vært en begivenhetsrik uke. Strikkeklubb ble startet og i går var jeg å spilte innebandy. Det er en gjeng som møtes hver onsdag og spiller. Jeg grudde meg litt før, for det er litt skummelt med sånn lagsport. Var redd for at de andre skulle være veldig god og jeg skulle ødelegge for laget mitt å sånn. Jeg klarte ikke å skåre noen mål (om jeg ikke husker feil), men det var skikkelig gøy likevel. Så det tror jeg jeg kommer til å prøve å gjøre fast. Det blir bra :) Siden jeg er så godt i gang denne uka med å gjøre nye ting, så burde jeg kanskje prøvd ut treningsstudioet litt lenger borti gata å...
strikkeklubb
første store tabbe (iallefall som jeg er klar over!)!!!
høstferie!
Da er det ei uke siden sist jeg skrev og føler jeg har fått oppleve masse. Vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne. Men fredag etter språktesten dro i alle fall alle utenlandske studentene til et sted litt utenfor byen hvor det er masse sommerhus. Nesten som et hytteområde. Og der var jeg i en bebodd ger for første gang siden jeg kom hit. Så tenkte jeg skulle dele litt detaljer derfra. Litt morsomt å se hvordan det tradisjonelle blir mikset med vesten, her presentert med Mikke Mus. Dette skjer nok masse i Norge også, men der er det liksom ikke så lett å legge merke til det der for meg. Dette er altså pynt på en sofa, om dere ikke ser det. Og ved siden av stod en skjenk med tv'n, familiealbumet (ei stor ramme med bilde av alle familiemedlemmene) og en lystig buddha-figur på. Kanskje de tre viktigste tingene samlet på ett brett. Og skjenken det stod på, var hvor de oppbevarte penger og fine klær. Vel, det vil si, dere hadde sett bildet av det om jeg hadde klart å legge det inn. Men det går ikke. Argh, frustrerende. Hadde mange bilder jeg hadde tenkt å legge inn. Har jo fått det til før. Men uansett, det var en veldig koslig dag hvor de lagde mongolske smultringer/mandasi og melkete.
Senere på fredag dro jeg og Marjan til Darhan for å feire bursdagen til Jorunn. Men, vi kom nok senere frem enn antatt, da vi skulle være med en bil som var på verkstedet. Om vi ikke rakk middagen, så rakk vi i alle fall kaffe og kaker med annas hjemmelagde kaker og ei kjøpt botox-kake. På lørdag skinte sola og vi drom med familien Kvam til elva. Vi havnet kanskje ikke dit vi hadde fått veibeskrivelsen, men vi var i alle fall ved elva. Å det var veldig koslig å se alle Kvammene igjen. Minstemann har jo blitt så stor og går! På vei dit hjalp Gjermund en liten lastebil som hadde satt seg fast. Og Ragnhild var nok ekstra glad for de. For som takk for hjelpa fikk hun sitte på og ri litt med en hest som dukket opp :) Ellers hadde vi en hyggelig piknik ved elva. Vel hjemme ventet Anna med hjemmelaget risengrynsgrøt. Tror ikke det finnes noe bedre pensjonat å bo på i Darhan, nei. Så var vi på markedet, som er et lite, koslig og rolig marked. Og på kvelden koste vi oss med hjemmelaget pizza hos Kvams.
Søndag var vi i kirka. Må bare si at det er et utrolig sterkt vitnesbyrd å se de gamle i kirka. Siden kristendommen ikke har vært her lenger enn 12 års tid, så betyr det at de har blitt kristne i godt voksen alder. Tenke dere å skifte tro i en alder av 70! Det sier litt om hvor sterk Jesus er, når han klarer å komme inn til noen som så og si har levd ett helt liv som buddhister!
På mandag var jeg så heldig å få være med Haugs (feltleder-familien) til Mongolias neststørste tempel. Det lå flott til 35 km på humpete vei bort fra hovedveien. 34 munker bor der og det var mange bygg. Feltleder likte seg så godt at han ble låst inne i tempelet. Den stakkars munken trodde alle var ut, men nei da. Så Svein på 9 så pappa der inne gjennom vinduene og ropte "vi skal redde deg, pappa!". Og han hadde jo bilnøklene, så vi hadde ikke kommet oss noe sted uten han. Men heldigvis skiftet ikke han tro i godt voksen alder.
I går kveld hadde jeg besøk av ei som jobber i barne og familie-prosjektet og søstra. Det var søstra som hjalp meg med gardinstengene. Jeg serverte flomkake og is, og det falt veldig i smak. Så da er den godkjent i Mongolia. Zaya, som er 21 og psykolog (de begynner gjerne å studere på universitet når de er 16 her), sa det var den beste desserten hun har smakt :) Ogji, søstera, strikker, så jeg tenkte jeg kanskje skulle spørre om hun var interessert i strikkeklubb. Må jo nesten få startet det her og ;) Til dere i kombi-klassen, de holdt på å flire seg i hjel nå de så klassebildet med grimaser :)
I dag har jeg vært på den mest fantastiske restauranten her. Den ligger litt utfor bykjernen og blir drevet av et tysk-østerriks ektepar. Det er restaurant, gjestehus, frisørsalong, laundry, du kan bestille kaker og møbler der. En flott hage med fire gerer og en fantastisk beroligende restaurant i lilla og orange. Høres crazy ut, men veldig stilig. Dere kan se på www.intergam-oasis.com. Det heter Oasis og det var virkelig en liten oase rett utfor byen. Så dit drar jeg tilbake. Ellers har jeg kjøpt meg fryser og støvsuger, og i morgen skal jeg gå til innkjøp av dvd-spiller for vinteren. Når jeg kjøpte fryseren m.m spurte jeg om det kunne bringes hjem, noe det kunne om jeg bodde i nærheten. Det tar 15 minutter å gå dit fra meg. Så da begynte vi å gå, ikke mot en bil, men på føttene. Så det var en stakkars som bar den helt hjem til meg. Syntes virkelig synd på ham. Men han smilte og sa ha det!
Nå har jeg lekt husmor og forvellet brokkoli, bakte sjokoladeboller og nå står det brød i ovnen. Bollenen var bra, så får håpe brødet blir det også :) Så skal jeg prøve å lære meg å legge inn flere bilder til neste gang jeg skriver. Takk for all forbønn! Jeg har det veldig bra :)
Språktest!
Ellers var jeg å spiste middag med to damer i dag som ville praktisere å snakke engelsk. De var søster og svigerinne til ei jeg kjenner litt. Svigerinna ville gjerne møte meg igjen. I og med at hun ikke er så veldig god i engelsk, kan det jo innebære litt mongolsk øving for min del også. Og tror de er buddhister, så det er jo litt spennende også. Var faktisk å spise cheesburger på en fastfood-kjede (berlin burger). Smakte ikke akkurat McDonalds, men det gjør jo heller ingenting.
Og i dag har jeg endelig fått opp gardinstenger, etter at de én dag hadde hatt problem med drillen, én dag hadde han som hadde ansvar for drilling vært syk og neste gang var unnskyldingen at han ikke var ferdig enda med det han holdt på med (som jo kan stemme om han var syk to dager...). Men endelig ble det gjort, så da er det bare å kjøpe gardiner.
I morgen drar jeg til Darhan for å feire bursdagen til Jorunn :)
TAKK!!!!!
Ellers var jeg å klippet meg i går. Litt skummelt, ja. Særlig hårføningen og stylingen. Følte meg litt eli hagen etterpå med særs "luftig hår". Men det ble ikke så verst etter at jeg fikk ned volumet litt. Bortsett fra den tunge luggen som frisøren i Norge syntes var så stilig har blitt lettere og mer som ei skolejente (så gleder meg til den vokser ut) og at den rett og slett ikke er helt bein. Men det gikk tross alt ganske bra. Måtte krangle litt på prisen, da (resepsjonisten snakker engelsk!). Det kostet 9000,- for en hårklipp (dvs 45 nok, som er veldig dyrt her), men da jeg skulle betale kostet det 15000,-!!! Så de ville ha 6000,- for den fancy hårføningen som jeg en gang ikke likte! Så da måtte jeg si som sant var at hun bare begynte p føne uten å spørre meg, og før hun vasket håret hadde jeg spurt om det kostet noe i tillegg, som det ikke gjorde. Så da fikk jeg klippen for 9000,-! Så det er bare å stå på krava :)
Hustai nasjonalpark
Da har jeg hatt ei fantastisk helg i Hustai nasjonalpark. Og om jeg skal si det, så ser jeg jo ganske proff ut i den salen. Selv om det bare er andre gang. Og om dere ser godt etter, så ser dere at det er en takhi, villhest, i bakgrunnen. Mongolia er visstnok det eneste landet i verden som fortsatt har villhester som går fritt. Og de er ganske spesielle og skifter farge etter årstidene. De har prøvd å parre de med de tamme hestene, men det dør bare. For en takhi har 66 kromosomer, mens en vanlig hest har 64 (om jeg husker tallene rett). Vi var altså på en tre timer lang ridetur, som en fortsatt merket godt neste dag. Men det var fantastisk; flotte hester (selv om min var litt lat), fantastisk natur med flotte gule fjell, strålende sol og singlett-vær, stillhet kun avbrutt av vår egen latter :) Jeg elsker hytta på Oppdal (nå blir nok pappa fornøyd!), og kommer til å savne den. Men en slik gercamp er altså et flott alternativ som jeg sikkert kommer til å benytte meg av innimellom.
I helga var jeg der sammen med Marjan, ei hyggelig hollandsk dame som jobber i MAF England og som er her på et korttidsoppdrag. Kjørte en NLM-landcruiser, som var bra. For noen av de veiene som guiden førte oss ut på i nasjonalparken var ganske crazy. Men gøy og utfordrende så lenge en ikke punkterer, setter seg fast eller bremsene slutter å virke. Og ingen av delene skjedde :) Og midt ute i ødemarken står det en hel hær med "humanstones", og her fant jeg min kjære mongolske kavaler for helgen:
Vel, det var stort sett en avslappende og deilig helg, som dere kan få oppleve med meg senere om dere kommer på besøk. For hver bakketopp du kommer over, så åpenbarer det seg nye rekker med fjell. Og lyse her er veldig spesielt, så det hele ser litt mystisk ut. Og himmelen er så stor her! Og veldig blå! Så jeg blir titt og ofte litt solbrent på nesa. Vel, det var alt for nå. Er litt trøtt, så gir meg nå!
hjem, kjære hjem!
Og jeg er postitivt overraske over alt jeg kan få tak i her. Det koster selvfølgelig litt mer penger for eksklusive varer, men likevel. Så i går hadde jeg pastasalat med pesto, oliven, feta og bacon mens jeg snakket med broder'n på messenger. Ikke verst. Fikk litt problemer når de skrudde på kameraet sitt, men. Så spørs hvordan det blir med web-kameraet mitt. Men om ett år, så har det kanskje blitt billigere med trådløst :)
På mandag hadde jeg den engelske bibelgruppa hjemme hos meg. Sofaen ankom et par timer før folket kom og vaskemaskinen kom midt under bibelstudiet. Så det var en innholdsrik dag. Og siden jeg ikke hadde klart å finne ut hvor jeg kunne kjøpe runde lysstoffrør (noe jeg har klart å gjøre nå), ble det rimelig mørkt i stua mi utover kvelden. Vi satt med telys og mobiltelefoner som lykter for å klare å se hva den Hellige Bok hadde å si. Men det var en veldig fin kveld hvor vi studerte John 8;1-11. Vi snakket og diskuterte og en del gikk over hodet mitt, da en del ble sagt på mongolsk. Jeg var egentlig litt skeptisk til å tenne lys, siden buddhister gjør det for å minnes de døde. Men alle i gruppen forstod nok behovet for litt lys. Og da jeg sa at jeg lovet å ha elektrisk lys neste gang, sa alle at de syntes ikke det. De syntes det var veldig koslig med stearinlysene :) De to nesten gangene skal jeg ha alene, siden de som egetnlig har gruppa er hjemme i Norge på ferie. Så det blir spennnende, og litt skummelt.
Ellers, vel jeg og Marjan, ei dame fra Holland som jobber korttids for MAF her, planlegger en tur til Khustai National Park i helga. Skal se om i får sett ville hester, ri på tamme hester, sove i ger og ellers bare slappe av :) Skal gi dere oppdatering og bilder når jeg kommer tilbake!
snart innflyttingsfest!
Da har jeg altså endelig klart å planlegge slik at jeg får vist dere ett bilde. Og det bildet er av min fremtidige bolig! Jeg skal nemlig bo i den bakerste av de rosa blokkene, helt hiterste del av blokken i sjette etasje. Var og så der i dag, og husverten tror jeg kan flytte inn i løpet av helga. Jippi!!!! Og det så ganske så bra ut, men nylagt gulv og nymalte vegger og nye vinduer. Og taket skal males. Og fancy steamdusj på badet. Kjøkkenet de setter inn er kanskje ikke det jeg ville valgt selv, men det blir i alle fall masse skapplass. Så dette blir bra. Og i løpet av helgen har alice sagt seg villig til å kjøre med meg (i bil, slik at jeg tørr å begynne å kjøre helt alene. tror bare jeg trenger en tur med noen først) og å være med meg ett sted jeg kan bestille sofa! Så snart bor jeg her på ordentlig. Gleder meg veldig til å pakke ut av tønnnene mine også. Og å begynne å handle inn mat og kokkelere. Og invitere folk hjem på besøk :)
Synes dette bilde var litt morsomt, for da fikk jeg med den geren (det runde teltet)i forgrunnen. Gerene er innimellom husene i store deler av byen, som er ganske fascinerende. Tenk deg lavvoer rundt omkring i Oslo! Det er både koslig, rart, fint og trist på en gang med disse gerene...Og hjem er altså ger på mongolsk. Ganske gøy!
Ellers er jeg i et hjem nå, i Bjørgås sitt. Foreldrene er i Khovd, så jeg passer på hus, hund og barn. I dag har jeg vært ute å lekt boksen går :) Og denne hunden, vel vi har noen morsomme episoder. Om natten pleier hun, som heter Baatar (betyr helt, og er et vanlig guttenavn her. de trodde det var en gutt først!), å være i en innbygd balkong. Jeg skulle gå inn der for å lukke vinduet, og holdt fast på bikkja for at den ikke skulle stikke av inn i leiligheten. Men hun var sterk, og der dro hun meg over dørstokken så jeg tryna. Kom meg selvfølgelig fort på bena for at ingen av barna skulle oppdage hva som hadde skjedd. Det var jo litt pinlig. Men, auuuu, det var vondt.
Og i dag morges før jeg skulle gå på skolen, skulle jeg også stenge henne inn på dette rommet. Men hun liker det ikke, så hun gikk å gjemte seg. Jeg kikket på alle rommene, og til slutt fant jeg henne innerst under senga til en av døtrene i huset, musestille. Så da var det å legge seg langflat og dra henne frem. Og det hele førte til at jeg kom litt for sent på skolen. Noe jeg også hadde gjort dagen før. Da fordi noen andre gjester i gjestehuset hadde låst meg inne!!! Og det går ikke an å komme seg ut innenfra uten nøkkel. Og foran vinduene er det gitter, så du er regelrett stuck! Men til slutt så jeg vakta der ute og fikk ropt på hjelp :)
Så i morgen tidlig håper jeg jeg klarer å komme i tide på skolen!
handmade shoes!
Jeg foeler skam over aa ikke vise til noe bilde denne gangen heller, men disse internettbesoekene er liksom ikke saa planlagt. Men det blir nok bedre naar jeg faar internett hjem. Etter at jeg har flyttet inn i min egen leilighet. Foeler at tidsperspektivet her og i Tanzania er litt likt. Saa kanskje en gang neste uke...
Ellers blir man fort vant til at ting er billig. Paa vei ned til byen i dag var jeg innom en lokal sjappe og spiste hoshaar (noe innbakt kjoett som er innbakt og frityrstekt. riktig saa godt, synes jeg. men det er visst delte meninger). Da dama ville ha 600 tugrug som er 3 kroner, syntes jeg hun tok litt mye for vannet, siden maten bare kostet 1,50;- :)
Noe som ogsaa er billig her i forhold til hjemme, er aa gaa og faa laget sko. I dag har vi vaert paa en fabrikk og bestilt skinnstoevletter for vinteren. Med sauskinn inni. Veldig spent paa aa se hvordan de blir. Har bestilt med 5 cm hoey hael for aa proeve aa bli litt elegant, slik som damene her :) Saa det er altsaa en av godene ved aa bo her i Mongolia: handmade shoes!
I kveld skal jeg paa en engelsk biblegruppe for mongoler, saa det blir spennende!
snoe!!!!
Ellers hadde jeg besoek av ei japansk dame som gaar i klassen min til lunsj. Serverte norske ostesmoerbroed. Hun er veldig hyggelig og morsom, saa det er bra! Moshi, moshi (HK!)!!!! Hun fant to doede fugler i vedovnene. Det aner med at det har vaert noen misjonaerbarn paa ferde. Nevner ingen navn! Faar bare haape vi ikke faar fugleinfluensa :)
Kom tilbake fra to dagers teleios-kurs i Darhan i gaar kveld. Fantastisk natur mellom de to byene, med sletter og fjell, gerer, hester, fabelaktig himmel og nydelig sollys paa kvelden. Skal nok faa tatt noen fine bilder til dere en gang. Og Darhan varen fredlig, koselig by som jeg nok kommer til aa ta noen helgeturer til!
Tajlatt!
Ja, da er enda en uke tilbakelagt. For de som ikke forstaar ordet som er brukt til overskrift, saa er det troendersk og kan brukes om pysete, pinglete, liten o.l. Det er ett ord som jeg ikke klarer aa si, og alle ler av meg naar jeg proever meg (av troenderne, da). Men naa har jeg altsaa begynt paa spraakskole. Og dette spraaket har utrolig mange rare lyder, sh, ch, shch, ts, kh osv, saa forhaapentligvis klarer jeg aa si tajlatt naar jeg kommer hjem. Saa om ikke annet, er iallefall spraakskolen godt for det :) Synes det er veldig deilig aa ha begynt med spraak, selv om det er vanskelig og krevende. Men engang maa en jo begynne...Skulle gjerne oenske det var kiswahili jeg skulle laere, men den gang ei! Begynte i gaar. Skal proeve aa ta to uker paa ei uke av noe som heter survival course (eller survive the course som enkelte liker aa kalle det her), foer jeg begynner med den "virkelige" skolen. Dette gjoer jeg for aa kunne hoppe inn i en klasse som begynte en uke foer meg. Saa faar haape det gaar bra. Har i alle fall faatt to veldig flinke og hyggelige laerer som jeg har annenhver dag.
Ellers har jeg naa sovet i en ger. Vi har hatt en ekstraordinaer konferanse her paa feltet, og da var vi ute i nasjonalparken Terelj, hvor vi sov paa ett gjestehus med gerer som et amrikansk-mongolsk ektepar driver. Veldig bra service og deilig stille plass. Og om kvelden ogmorgene kom de aa fyrte i geren. Riktig saa koslig, selv om mange nok synes de sengene er vel harde. Men den er ikke saa mye mykere den sengen jeg sover i paa gjestehuset, saa jeg er blitt godt vant. Og for alle dere som har tenkt aa komme paa besoek, vi drar nok til denne ger-campen.
Sist soendag var jeg ogsaa i kirken. En halvtime foer jeg skulle gaa ringte telefonen. Da var den den jenta som jeg moette sist soendag som ville vaere med! Ganske utrolig! Saa da moette jeg henne, og hun ble med. Hun hadde ringt syv ganger foer jeg tok telefonen (jeg var paa badet). Det kaller jeg paagangsmot. Jeg hadde gitt meg etter to ganger. Baade jeg og hun fikk en mongolsk bibel av gunnar. Etterpaa gikk vi litt rundt og vi gikk inn paa en lokal restaurant og jeg fikk smake haarsaar (fritert og innbakt kjoett). Det var riktig saa godt, og bra aa endelig faa i seg noe mongolsk mat etter aa ha vaert her i to uker. Hun drakk mongolsk melkete til, men jeg tenkte det var greit aa smake en ting av gangen, saa jeg var tajlatt og drakk kaffe.
Paa kvelden hadde vi (misjonaerene) felles middag paa kinarestaurant som avskjed til besoeket fra Norge. Etterpaa dro jeg og Sissel (misj) paa et moete som de hadde paa en stadion i byen. Det var den Jesus-festivalen. Jeg er litt daarlig paa aa estimerer hvor mye folk det var der, men i alle fall 5000. Det var sang og tale, foer helbredelsen startet. Det var ganske saa sterkt. Folk begynte aa hoere, se, gaa, svulst og nyrestein ble helbredet and you name it. Helt utrolig. Man kan vaere skeptisk til slike storstevner for helbredelse, men det var utrolig aa se hva Jesus gjorde. Og saa mange hender loeftet for aa prise Ham! Halleluja!
Vel, da maa jeg vel gaa tilbake til spraakleksa mi. Skal paa butikken med laereren min senere i dag, saa det blir litt skummelt...
endelig fremme i mitt nye hjemland!
Seks dager tilbake i tid. Jeg ankommer Ulan Bator med fly. Ingen problemer gjennom passkontrollen og jeg gleder meg til aa se ett kjent fjes. Hm, hvor kan han ha gjemt seg. Her er det jo ingen kjente aa se, selv om det kryr av kvitinger her. Men i Tanzania har jeg laert meg aa vaere taalmodig, saa setter meg ned aa venter. Opp til flere hyggelige taxisjaafoerer spoerr om jeg trenger skyss. Etter tre kvarter tenker jeg at jeg kanskje boer ringe og en hyggelig taxisjaafoer laaner meg telefonen hans gratis. Jo da, han skal vaere paa vei. Og rett etterpaa kommer fadder'n min. Bare litt hektisk traffik, spesielt siden din bare plutselig tok ned ei bru her om dagen som hovedtrafikken gikk over. Og trafikken her er kaotisk og frekk. Det er mye verre aa krysse gaten her enn kina synes jeg. Men det er jo litt goey og, da. Saa lenge det gaar bra.
Og, ja, baggasjen var her naar jeg kom! Saa takk! Ellers er det veldig mye forskjellig arkitektur her (hakke verre enn oppdal). Mye nye flotter bygninger og mange falleferdig som de ikke gjoer noe med. Og ellers saa er det vanskelig aa finne en bil uten en ripe eller bulk her. Folk er hyggelige og aapne her, og kvinnenen er virkelige kvinner. De er stilige med hoeyhaelte sko, vesker og smykker. Saa her er det bare aa staesje seg opp.
De foerste dagene har gaatt med til litt sightseeing, flust av restaurantbesoek (veldig mye bra restauranter her), og kurs i CHE (for de som vet hva det er), saa dagene har vaert ganske hektiske. Har ogsaa sett leiligheten min som skal pusses opp foer jeg skal flytte inn. Den har bra potensiale, saa gleder meg til aa flytte inn.
I dag var jeg for foerste gang i kirka som jeg kommer til aa gaa i. Forstod ikke ett ord, men det var veldig flott aa vaere der. Mye fin lovsang, og saa tale. Og saa maatte alle som var nye reise seg og si hva de heter, og saa sang de en velsignelses-sang til oss. Veldig flott og noe som vi i kirker i norge kan laere av. Senere i dag har vi vaert paa en utkikspost hvor vi ser hele byen fra og i det stoerste tempelet i byen. Der kom Gunnar i snakk med ei dame (han er en utrolig fyr som kommer i kontakt med alle). Saa han snakket med henne om gud og jesus, inne i ett buddhist-tempel, og saa introduserte han henne til meg og hun fikk nr mitt. Saa faar jeg bare haape at jeg hoerer fra henne.
Vel, det blir ikke noen bilder denne gangen. Som dere sikkert skjoenner saa har jeg det bra. Foeler ikke helt at jeg bor her enda, men at jeg er her bare paa kurs eller noe. Gleder meg veldig til aa flytte inn i egen leilighet (bor paa nlm sitt gjestehus naa) og til aa faa en hverdag her og til aa laere meg litt spraak. Utrolig mange rare lyder i dette spraaket, altsaa!